Tanken bak ordspråket

«Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren [redningen, NW] hører [Jehova] til.» (Ordspr. 21: 31) Israelittene hadde ikke noen krigshester før på Salomos tid. Folk i det gamle Asia brukte okser til å trekke plogen og kjerren og kameler og esler til å bære byrder. Muldyr og esler ble brukt til å ri på, og hester ble bare brukt i krig. Før israelittene dro inn i det lovte land, ga Jehova det påbud at deres framtidige konge ikke skulle «holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypt for å hente mange hester». (5 Mos. 17: 16) Gud ville beskytte sitt folk, og det ville derfor ikke bli nødvendig med krigshester. Det hadde ikke noen betydning hvor stor den hæren var som kom mot dem, for Jehova ville redde sitt lydige folk. Rabsake, som var leder for Sankeribs hær, skrøt av Assyrias militærmakt og tilbød seg å gi jødene over 2000 hester hvis de kunne skaffe folk til å ri på dem. Assyrerne hadde hester til bruk på stridens dag, men Jehova reddet sine tilbedere. — Es. 36: 8; 37: 36—38.