Vekker du frykt eller hengivenhet hos dine medmennesker?

VEKKER du frykt eller hengivenhet hos andre mennesker? Hvilken kontrast er det ikke mellom den varme hengivenhet og den knugende frykt menneskene kan føle! Innerst inne ønsker vi nok å vekke hengivenhet hos dem vi omgås, og vi burde spesielt ønske å gjøre det hos dem som på en eller annen måte er avhengige av oss, eller som vi er ansvarlige for. Trass i våre beste forsetter kan det hende at vi gjør akkurat det motsatte. Hvordan det? Jo, på grunn av tankeløshet, manglende skjelneevne eller til og med en viss selvisk ærgjerrighet.

Diktatorer hersker ved frykt. «Når de ugudelige kommer seg opp, skjuler folk seg.» Frykt virker ikke oppbyggende, og derfor er diktatorers styre som regel av kort varighet. — Ordspr. 28: 28.

Arbeidsgivere og formenn bør være på vakt når det gjelder dette. En arbeidsgiver kan lett vekke frykt hos sine arbeidsfolk i stedet for hengivenhet ved å true dem med oppsigelse, eller ved å være egenmektig og urimelig. Resultatet av dette kan bli at arbeiderne sluntrer unna når de ikke blir iakttatt. Foreldre, menighetens tilsynsmann og en kristen ordets forkynner må også vise forsiktighet i sitt samkvem med dem som er i deres varetekt.

Noen fedre, og da spesielt i Mellom-Europa, er tilbøyelige til å inngyte frykt i sine familier. De kan nok forlange ubetinget lydighet og respekt, men på samme tid unnlater de som familiens overhode å vise kjærlig omsorg. I andre land er det hustruer og mødre som inngyter frykt, mens mennene frasier seg sin myndighet for fredens skyld. På samme måte overlater mødre sin myndighet til sine barn fordi de frykter dem. Det er derfor ikke noe rart at det er så mye sosialt anarki i verden i dag!

Apostelen Peter veiledet de kristne tilsynsmenn med hensyn til dette. De skulle ikke herske over Guds hjord, men være eksempler for den. En som ønsker å herske, inngyter frykt, men den som setter det rette eksempel, vekker hengivenhet. — 1 Pet. 5: 3.

Vi kan lett komme til å inngyte frykt hvis vi ikke passer på. Det kan gjøres med vårt ansiktsuttrykk. Når vi legger merke til at en annen smiler eller har lyst til å smile, og vi likevel viser et alvorlig eller uttrykksløst ansikt og ikke gjengjelder med et smil, kan vi få andre til å bli redd for at vi har noe imot dem. Et smil koster så lite, men kan bety så mye!

Vi kan også inngyte frykt hvis vi har en morsk, barsk stemme, et hardt, støtende tonefall. Vi har kanskje av naturen en hard, skurrende stemme, eller det kan være at vi snakker for høyt. Hvis vi gjør det, bør vi prøve å forbedre vår stemmes kvalitet. Ved å vise forsiktighet og selvkontroll kan vi få vår stemme til å bli varmere, vennligere og behageligere å høre på, og på den måten kan vi vekke hengivenhet hos andre mennesker i stedet for frykt.

Det er også mulig at vi kan inngyte frykt ved å virke som om vi er så opptatt at vi ikke har tid til overs for andre mennesker. Personer som har problemer, kan være redde for å komme til oss med dem, fordi vi gir inntrykk av å være for opptatt til å høre på dem. De er redde for å forstyrre oss, selv om det viktigste vi kunne gjøre akkurat da, var å høre på dem og gi dem veiledning og oppmuntring.

Er vi utålmodige? Det kan også inngyte frykt i andre. Hvis vi blir irritert når vi blir avbrutt, eller er tilbøyelig til å bli opphisset og miste selvkontrollen og gi et skarpt svar, er det høyst sannsynlig at vi vekker frykt hos andre. De ønsker ikke å bli såret, og holder seg heller unna av frykt for å irritere oss.

Vi må også prøve å sette oss i andres sted, å vise forståelse, ellers kan vi uten selv å ville det vekke frykt hos andre. Hvor ofte sier ikke et menneske til et annet: «Du forstår meg ikke.» Hvis vi ikke viser forståelse, kan vi komme til å trekke feilaktige slutninger, og det vil hindre oss i å få kontakt med andre mennesker.

Ja, hvor lett er det ikke å vekke frykt hos andre i stedet for hengivenhet, selv om det ikke er vår hensikt, hvis vi handler tankeløst eller uten forståelse! Det betyr imidlertid ikke at vi bestandig skal ta hensyn til andres følelser når vi utfører våre plikter, for vi ønsker å være så effektive som mulig når vi utfører dem. Vi kjenner våre plikter, vi vet at vi må stå til regnskap for andre, på samme måte som andre må stå til regnskap for oss. Men selv om vi vedkjenner oss våre plikter, kan vi tenke over den måten vi utfører dem på. Vi kan være bestemte når det kreves, men likevel vennlige. Det er en tid for hvert foretagende under solen. Vi behøver ikke å være så redde for å være harde og ubarmhjertige at vi går til den motsatte ytterlighet og blir veike. Når det er påkrevd at vi gir formaning og irettesettelse, må vi huske på å være sene til vrede og appellere til andres fornuft.

Guds Ord er fullt av eksempler på mennesker som har kunnet vekke hengivenhet hos andre. En av dem, den største blant mennesker, er Jesus Kristus. Han var vennlig, omtenksom og forståelsesfull. Han sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30.

Apostelen Paulus satte et godt eksempel når det gjaldt å etterligne Jesus i denne henseende. Legg merke til hvordan han oppfordret andre til å vise hengivenhet: «Men vi var milde blant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» — 1 Tess. 2: 7, 8.

Ved å følge disse gode eksemplene vil vi kunne gjøre livet lykkelig både for oss selv og for dem vi omgås.