Spørsmål fra leserne
● Hvordan skal vi forstå det som sies om kvinnens pryd i 1 Timoteus 2: 9, 10 og 1 Peter 3: 3, 4? — J. H., USA.
Skriftstedene i spørsmålet lyder slik: «Kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger.» «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon [ytterklær, NW], men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.»
Bibelfortolkere, som for eksempel Adam Clarke, forteller om forseggjorte frisyrer utstyrt med gullsmykker som var på mote blant de hedenske kvinner på apostlenes tid. Det passet seg ikke for kristne kvinner å pynte seg på en slik påfallende måte, og det ble derfor fordømt av både Paulus og Peter.
De sekter i kristenheten som går til den ytterlighet å forby kvinnene all form for pryd på grunnlag av apostlenes uttalelser, tar imidlertid tydeligvis feil. Vi kan ikke trekke den slutning at det er galt å flette håret eller å bære smykker, for Peter talte også om ytterklær, noe som en kvinne naturligvis må han lov til å bære. Poenget i denne bibelske formaningen er ikke hva de kristne kvinner kan ha på seg, og hva de ikke kan ha på seg, men hva de skulle legge vekt på hvis de ønsket å virke tiltalende, nemlig på den innvortes pryd, på «hjertets skjulte menneske», på en rett sinnsinnstilling, og ikke på en utvortes pryd. Det er dessverre meget lettere å smykke seg utvortes enn å utvikle en innvortes pryd.
En kristen kvinne gjør vel i å kle seg enkelt og smakfullt, ikke glorete og utfordrende. Av samme grunn som hun ikke bør tiltrekke seg utilbørlig oppmerksomhet ved å bære iøynefallende og glorete smykker, bør hun heller ikke overdrive bruken av kosmetikk. At en moderat bruk av smykker og annen form for prydelse ikke er forkastelig, framgår av at det var vanlig blant Jehovas tjenere i fortiden å bruke smykker. — 1 Mos. 24: 53; 2 Mos. 3: 22; 2 Sam. 1: 24; Jer. 2: 32; Luk. 15: 22.