Gir du med forståelse

DET er sann lykke ved å gi, ja, mer lykke enn ved å ta imot, slik Jesus engang sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» Men dette er bare tilfelle hvis vi gir uselvisk og med forståelse. — Ap. gj. 20: 35, NW; 1 Kor. 13: 3.

Ja, hvis vi ønsker å gjøre mest mulig godt med det vi gir, må vi være både uselviske og praktiske. Det krever at vi viser empati. Empati betyr å kunne sette seg i andres sted og tenke og føle som de gjør. Kristen empati går et skritt videre, for den søker andres beste. En kristen søker ikke bare å behage sin neste, men å behage ham «i det som er godt for [hans] oppbyggelse». — Rom. 15: 2, NW.

Guds Ord, Bibelen, viser at Gud er all god og fullkommen gaves giver. Han er den personifiserte kjærlighet, og når han gir, viser han empati. Da han for eksempel ga Israels folk en hviledag hver sjuende dag, viste han empati. Selv om han selv aldri blir trett, visste han godt at ufullkomne mennesker ville sette pris på en sabbat. Samtidig var han også praktisk. Menneskene har ikke behov for å hvile hver annen, tredje eller fjerde dag, og Gud ga dem heller ikke bare en hviledag hver 14. dag eller en gang i måneden. — Jak. 1: 17; 1 Joh. 4: 8; Es. 40: 28.

At Gud viser empati når han gir, framgår også av den kjensgjerning at de ting som menneskene har størst behov for, nemlig solskinn, frisk luft, mat og vann, også er de ting som er mest alminnelige i naturen. Vår kjærlige Skaper gjorde det også slik at menneskene ville føle sult og tørst, og tilveiebrakte også de ting som skal til for å tilfredsstille disse behov. Men han gjorde det viselig nok ikke uten å forlange at de skulle anstrenge seg for å skaffe seg disse ting, slik at de kunne sette pris på hans gavmildhet, og heller ikke uten å gi visse forskrifter som skulle regulere menneskenes nytelse av disse ting. — 1 Mos. 2: 15.

Da det første menneske viste sin utakknemlighet overfor Gud, frala Gud seg ikke straks alt ansvar for sine jordiske skapninger, men han traff forholdsregler for å gjenløse dem, og dette gjorde han på en måte som viste den største empati. Det er i virkeligheten aldri blitt vist større empati, og det kunne heller ikke vises større empati, enn den Gud la for dagen da han sendte sin Sønn for at han skulle dø for våre synder, slik at de mennesker som tror og er lydige overfor Gud, igjen kan oppnå hans gunst og få evig liv. — 1 Joh. 4: 9, 10.

Guds Ord, Bibelen, er den nest største gaven Gud har gitt menneskene. Hvilken hjelp er ikke den for ufullkomne mennesker men hensyn til å kaste lys over fortiden, nåtiden og framtiden, til å gjøre dem kjent med deres største venn og hjelpe dem til å gå på den vei som er best for dem! — 2 Tim. 3: 16, 17.

Hvis man viser empati når man gir, betyr det at man ikke bare ser tingene ut fra sitt eget synspunkt, men også forsøker å se dem ut fra synspunktet til den man ønsker å gi noe. Ellers kan det hende at man begår slike feil som å gi det som passer en selv best, eller gi noe man selv liker, eller noe som virker imponerende, og på den måten i virkeligheten bedrar seg selv. — Jer. 17: 9.

Foreldre vil lett komme til kort i denne henseende hvis de ikke er forsiktige. I stedet for å skjemme sine barn bort bør de vise kristen empati når de gir dem noe, og dette betyr at de vil gjøre det som er til beste for barna. De vil derfor ikke bare gi dem lommepenger, men de vil også være interessert i hva de bruker dem til. De vil ikke bare anskaffe et fjernsynsapparat til sine barn eller gi dem penger til en kinobillett, men de vil også forsikre seg om at det barna ser, er gagnlig, oppbyggende og lærerikt.

Å vise empati er også noe ektemenn og hustruer bør være oppmerksomme på. En hustru som har empati, det vil si kristen empati, vil ikke oppmuntre sin mann til å være uforstandig ved for eksempel å lokke ham til å spise mer, når hun vet at det å spise for meget er en av hans svakheter. En ektemann vil på den annen side heller ikke komplimentere sin hustru for den hatten hun har kjøpt, når han innerst inne vet at den får henne til å se latterlig ut.

Vennskap bør også være preget av empati. En mann som har råd til å bruke dyre slips, gir kanskje en venn som ikke har så god råd, et slikt dyrt slips. Men hvis denne vennen ikke har en pen skjorte som passer til slipset, ville det være å vise empati hvis man i stedet ga ham et mer beskjedent slips og samtidig også en skjorte. Man bør i sin spontane gavmildhet ikke fullstendig overse andres nødvendige behov. Det er kanskje mer smigrende å gi bort en luksusting, men å gi noe som er praktisk, vil gjøre større nytte.

Det sier seg selv at man ikke kan vise empati bare ved vennlige ord når det er et materielt behov til stede, og det finnes muligheter for å dekke dette behovet. Det kan være på sin plass med et ord talt i rette tid, for de er «som epler av gull i skåler av sølv», men slike ord er tomme og nytteløse hvis de skal erstatte gode gjerninger. — Ordspr. 25: 11; 1 Joh. 3: 18.

Hvis vår gavmildhet er preget av empati, vil vi også være oppmerksomme på den måten vi gir på. Hvordan gir vi? Gir vi på en nedlatende måte eller på en måte som viser at vi venter smigrende ord til gjengjeld? Empati er ikke forsynt med slike prislapper.

Når gavmildheten er forbundet med empati, blir det balanse i tingene. Følelsene får komme til uttrykk som den viktige bestanddel av gavmildheten de er, men samtidig unngår man den ytterlighet å bli sentimental, søtladen og overstrømmende. Jehova Gud viser sine følelser når han gir. Hvordan det? Han gjorde det i sin tid ved å gjøre alt skjønt og velordnet, slik han også gjorde sitt Ord, Bibelen. Vi kan vise våre følelser i små ting, for eksempel i måten vi gir en gave på, hvordan vi pakker den inn, det personlige preg vi gir den, ja, selve gavens art kan vise at vi gir med forståelse. Alt dette ligger det i det å vise empati. — Pred. 3: 11.

Å gi på det rette tidspunkt er også noe som viser at man har empati. En tid er det satt for hvert foretagende under solen. I særdeleshet i vanskelige tider betyr det meget med litt oppmuntring, enten det nå er i form av åndelig eller materiell hjelp. Å vise empati betyr også å velge det rette tidspunkt for et oppmuntrende ord eller for en irettesettelse. — Pred. 3: 1—8.

Hvis vi viser empati når vi gir, vil vi ikke bare gi rundhåndet i samsvar med hva vi har råd til eller synes passer for anledningen, men vi vil først og fremst gi med glede. — Rom. 12: 8; 2 Kor. 9: 7.

La oss etterligne den store Giver ved å vise empati når vi gir. — Jak. 1: 17.