Ikke et fromt bedrag
VÅR tids bibelkritikere hevder at mange av Bibelens bøker i virkeligheten er et pia fraus, det vil si et fromt bedrag. Dette er en teori som man ofte hører. De mener for eksempel at 2 Mosebok ble skrevet om lag 400 år etter Moses’ tid, at 5 Mosebok ble skrevet noen hundre år etter Moses’ tid, og at 3 Mosebok ble skrevet enda senere, nemlig etter at jødene hadde vendt tilbake fra Babylon. Bibelkritikerne hevder at de som skrev disse bøkene, tilskrev Moses dem for at hans navn skulle gi deres skrifter større autoritet. Bibelkritikerne sier at disse mennene nok mente det godt, at de var oppriktige, men at de ikke hadde innsikt nok til å forstå at det de gjorde, var et bedrag.
Hvordan er det med denne teorien? Er den bare en falsk teori, en teori som mennesker som er vise i sine egne øyne, har framsatt i stolthet og uvitenhet? Vitnesbyrd fra tre forskjellige hold viser at deres vantro teori er fullstendig feilaktig.
For det første finnes det absolutt ikke noe grunnlag for denne teorien, bortsett fra i disse bibelkritikernes sinn. Den er ikke blitt framsatt som følge av at det er blitt gjort visse funn som det er blitt trukket uvitenskapelige slutninger av. Nei, det er bare en teori som bibelkritikerne har diktet opp, og som passer deres filosofi. Etterpå leter de så forgjeves etter noe som kan støtte den, og de forkynner den til tross for at de ikke har noen støtte for den. Legg som bevis for dette merke til følgende uttalelse av den framstående arkeologen W. F. Albright, som har foretatt utgravninger i Palestina:
«Den antagelse at fromt bedrag og psevdoepigrafi [uekte skrifter som påstås å være skrevet av bibelske skribenter — Webster] var alminnelig i Israel, finnes det ikke noen hentydning til i den før-hellenistiske Orient. Vi finner at akkurat det motsatte var tilfelle, nemlig at man hadde en [religiøs] ærbørdighet både for det skrevne ord og for de muntlige overleveringer.» — The American Scholar.
For det annet har vi den gamle jødiske tradisjons ærbørdige og utvetydige vitnesbyrd, som virkelig har stor vekt i betraktning av at det ikke finnes noe bevis for det motsatte. Den gir ingen plass for, denne pia fraus-teorien i forbindelse med hvem som skrev de fem Mosebøkene.
Det tredje og sterkeste bevis vi har, er de andre bibelskribenters vitnesbyrd, og i første rekke Guds Sønns, Jesu Kristi, vitnesbyrd. Når disse profetene kommer inn på dette spørsmålet, sier de alle som en at det var Moses som skrev Mosebøkene. Det kan også tilføyes at det samme er tilfelle med andre av Bibelens bøker, — 1 Kong. 8: 53; Sl. 103: 7; Mal. 4: 4; Matt. 24: 15; Joh. 5: 46.
Denne teorien om «fromt bedrag» er et våpen som er smidd mot Guds folk, men som ikke har framgang, akkurat som Jehova har sagt gjennom profeten Esaias: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt; dette er [Jehovas] tjeneres arv og den rett de får av meg, sier [Jehova].» — Es. 54: 17.