Innbyggere på Fiji-øyene ikler seg en ny personlighet
DE KRISTNE blir formant til å ikle seg «den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap» fra Guds Ord «blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte dem, Jehova Gud. (Kol. 3: 10, NW) At noen av innbyggerne på Fiji-øyene har gitt akt på denne formaningen av apostelen Paulus, kan vi se av følgende beretning som vi har fått derfra:
Da en av Jehovas vitners misjonærer gikk fra hus til hus i en by på Fiji-øyene, traff han en av de fremtredende forretningsmenn i byen. Da forretningsmannen fikk høre at misjonæren var et av Jehovas vitner, inviterte han ham inn og sa til ham at Jehovas vitner alltid var velkommen i hans hjem. Da misjonæren spurte om hva som var grunnen til at han var så velvillig stemt overfor Jehovas vitner, fortalte forretningsmannen at i mange år hadde byen vært plaget av en pøbelflokk som hadde skapt mange vanskeligheter for forretningsmannen og forårsaket at han hadde mistet mange eiendeler. For om lag et år siden kom Jehovas vitner til byen. Ikke lenge etterpå ble noen av lederne for denne banden Jehovas vitner, og de er nå respektable borgere. Dette har ført til at det i løpet av det siste året er blitt mye bedre forhold i byen.
En av disse pøblene som ble et av Jehovas vitner, het Isoa. En myrdet manns venner hadde overtalt ham til å avlegge mened for å få domfelt en mann som man antok hadde begått mordet, selv om man ikke hadde noen beviser for det. For å hjelpe disse vennene til den mannen som var blitt myrdet, sverget Isoa to ganger i retten på at han hadde sett den mistenkte sammen med den myrdede. Denne rettssaken trakk ut i flere måneder, og i løpet av denne tiden ble Isoa et av Jehovas vitner.
Isoa var nå sterkt i tvil om hva han skulle gjøre, for han ønsket ikke å pådra seg blodskyld. Han henvendte seg til menighetstjeneren og menighetsutvalget på stedet, som ga ham gode råd. Isoa skrev så til politidommeren og fortalte at han ikke hadde fått en rett opplæring gjennom den religionen han tidligere var blitt oppdratt i, og derfor ikke så noe galt i å hjelpe sine venner ved å avlegge mened. Men nå var han blitt et av Jehovas vitner, og han forsto nå at det var galt av ham å avlegge mened, og han bekjente derfor at han hadde avlagt falsk ed, og trakk eden tilbake. Som følge av dette ble den mistenkte mannen satt på frifot. Det er unødvendig å fortelle at dette vakte sensasjon i retten.
Det førte også til at politifolkene ble sinte på Isoa, ettersom de trodde at de hadde oppklart forbrytelsen på grunn av hans mened. De stilte ham derfor nå for retten og anklaget ham for å ha avlagt mened. Heldigvis var det på dette tidspunktet en europeisk politidommer som var på besøk i byen, og som satt på dommersetet, og etter at han hadde hørt alle sakens fakta, avviste han saken mot Isoa fordi den var helt uten grunnlag. Som følge av dette blir nå Jehovas vitners navn høyt aktet.