Hvorfor tror du på Bibelen?

TROR du på Bibelen? De fleste som leser dette, vil antagelig svare Ja på dette. En som virkelig tror på Bibelen, må dessuten kunne oppgi grunnene for at han gjør det. Kan du det? — 1 Pet. 3: 15.

Den viktigste grunn for å tro på Bibelen er naturligvis at den er Guds inspirerte Ord. Dette er ikke bare en påstand av dem som er glad i Bibelen, men den sier det om seg selv: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» Det var apostelen Paulus som sa dette. Apostelen Peter skrev at «mennesker talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». Og Jesu egne ord slår det særlig tydelig fast: «Ditt ord er sannhet.» — 2 Tim. 3: 16; 2 Pet. 1: 21, NW; Joh. 17: 17.

Når man tenker på alle de anstrengelser Bibelens fiender har gjort seg for å ødelegge den, er det faktum at den er blitt bevart gjennom alt dette, en kraftig støtte for dens påstand om å være Guds Ord: «[Jehovas] ord blir evinnelig.» Den er blitt bevart til tross for alle de ganger man brente bibler offentlig etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet, helt fra mange tusen eksemplarer av Tyndales Nye testamente ble brent i London mellom 1525 og 1530, til man brente bibler i Coello i Colombia og i Cayey i Puerto Rico i mai 1960. Det var en tid da det å oversette Bibelen, ja, til og med det å eie en bibel, betydde døden på bålet, og det ble også Tyndales og hans venners skjebne. Bibelen er også blitt bevart til tross for alle de ondskapsfulle angrep som angivelig i fornuftens og vitenskapens navn er blitt rettet mot den. Den er ikke bare blitt bevart, men den er i dag også blitt utbredt over større områder, i langt større utstrekning og på flere språk — i alt 1151 — enn noen annen bok. Alt dette er bare hva vi skulle vente når det gjelder en bok som Skaperen har skaffet til veie for hele mennskeheten. — 1 Pet. 1: 25.

En tredje grunn til å tro på Bibelen er at den inneholder en pålitelig historisk beretning om menneskeslekten. Bibelkritikere under ledelse av Wellhausen har angrepet den ved å påstå at den ikke er historisk korrekt, men Amerikas ledende arkeolog taler om «det fullstendige sammenbrudd av Wellhausens teorier under vekten av vår nye kunnskap om oldtiden». Arkeologien har bekreftet Bibelens pålitelighet når det gjelder «beretningen om patriarkene, Israels gamle diktekunst, kontrasten mellom israelittenes tro og den kanaanittiske religion, landflyktigheten og tilbakekomsten og Johannes’ evangelium». Ja, «arkeologiske data har . . . bevist uten mulighet for tvil ektheten av Jeremias’, Esekiels, Esras’ og Nehemias’ bøker, og de har stadfestet både det tradisjonelle bilde av begivenhetene og deres rekkefølge». — The Bible After Twenty Years of Archaeology av W. F. Albright.

Lenge før det fantes noen arkeologi, har imidlertid troende mennesker godtatt Bibelen som pålitelig på grunn av dens skribenters åpenlyse oppriktighet. Det er bare mennesker som er utilbørlig mistenksomme, eller som har en teori de vil bevise, som kan unngå å få et overbevisende inntrykk av den åpenhet og likeframhet som preger de bibelske skribenters beretninger. De feiltrinn som ble begått av slike trofaste Guds menn som Noah, Moses, David og Peter, er omtalt, så alle kan få vite om dem. Som J. Palmer sier i sin bok: «Kjensgjerningene blir omtalt med den største likeframhet. Skribentens person trer aldri i forgrunnen. Det er aldri noe tegn på usaklighet, ikke noe uttrykk for beundring for Mesteren eller vrede overfor hans motstandere. . . . Det finnes ikke noe effektjageri, ikke noe forsøk på å pynte på noe. Adjektiver er sjeldne; adverber og adverbiale uttrykk forekommer så å si ikke. Det finnes ikke noe annet enn nøkterne beskrivelser av kjensgjerninger, like oppriktige og usminket som et ærlig vitnes vitnemål i retten.»

En femte grunn for å tro på Bibelen er oppfyllelsen av de profetier den inneholder, noe som er et kraftig bevis for at Gud inspirerte den og er dens Forfatter. Den forutsa Israels folks tragiske historie, dets framgang, dets frafall og dets ulykkelige skjebne. Bibelen forutsa i nøyaktig rekkefølge de verdensrikene som skulle oppstå og gå til grunne — Babylon, Medo-Persia, Hellas og Roma. Den forutsa nøyaktig tidspunktet for Messias’ komme, hvor han skulle bli født, de gjerninger han skulle gjøre, den forfølgelse han skulle bli utsatt for, hans død og oppstandelse. Den har forutsagt nøyaktig hvordan forholdene skulle være på jorden etter 1914. Menneskene kan ikke engang komme med pålitelige forutsigelser av morgendagens vær, men Gud kan forutsi begivenheter som skal skje tusener av år fram i tiden. — 5 Mos. 28: 15—68; Daniel, kapitlene 7—9; Mika 5: 1; Esaias, kapittel 53; Sl. 16: 10; Matteus, kapittel 24; 2 Tim. 3: 1—5.

Er det ikke også rimelig å trekke den slutning at Skaperen ville skaffe til veie en veiledning for menneskene? Han har utstyrt dyrene med instinkter som leder dem fra fødselen til døden. Har Gud mindre kjærlighet til menneskene enn til dyrene? Menneskene kan ikke la seg lede av instinkter. De kan heller ikke lede seg selv, noe som framgår av det faktum at de blir fordervet uten en guddommelig veileder. Menneskene kan ikke av seg selv finne ut hvor de kom fra, hvorfor de er her, og hva deres skjebne blir. Ville en kjærlig Skaper gi menneskene mulighet til å stille slike spørsmål, og så la være å besvare dem? Nei, det ville han ikke. Han besvarer dem i sitt Ord, Bibelen. Den forteller oss om Skaperen, Jehova Gud, og hans Sønn, Jesus Kristus. Bibelens Gud blir åpenbart for oss som Skaperen av alle ting, både synlige og usynlige, som den Høyeste, den Evige, livets kilde, som den som er fullkommen i visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt. Den kjensgjerning at Bibelen på denne måten appellerer til vår fornuft, vår rettferdighetssans og våre edleste følelser, er en sjette grunn til å tro på den.

Plassen tillater oss ikke å nevne mer enn en av de mange andre grunner som kan gis for å tro på Bibelen, nemlig dens høye normer og den drivkraft den er til å leve et rettferdig liv. Hvor som helst vi betrakter menneskene, finner vi at de som ikke har Bibelen, dyrker animistiske religioner, tilber solen, dyr eller forfedrene, eller også har de sine mytologiske guder, som ikke kan gi noen drivkraft til å leve et rettferdig liv. Hedensk religion har vært til ulykke for kineserne, japanerne, inderne og afrikanerne. Selv om de vestlige land ikke har fulgt Bibelen, står de likevel i samme grad som de har antatt dens prinsipper, høyere enn andre land når det gjelder rettsvesen og moralske forhold, og innbyggerne har større frihet.

Bibelen bevirket at Israels folk sto langt høyere enn andre samtidige folk i gammel tid, den bevirket det samme for de første kristne, og den bevirker det samme for de kristne i dag. Dens prinsipper er effektive, og det er en høyst praktisk grunn til å tro på Bibelen! Når vi følger den, viser vi ikke bare hvorfor vi tror, og hva vi tror, men også hvordan vi tror.