«Se derfor til hvorledes I hører!»

HAR det noen gang hendt at du ikke har kunnet huske navnet på en som du nettopp var blitt presentert for? Har det forekommet at du har gitt en kommentar på et møte og etterpå blitt gjort oppmerksom på at det du sa, var det samme som det en annen nettopp hadde sagt? Eller har det noensinne hendt etter at du kom hjem fra et møte, at du ikke kunne huske navnene på foredragsholderne eller de emnene de drøftet? Det er meget sannsynlig at du har opplevd noe av dette eller noe lignende. Hvis det hender ofte, er det av aller største betydning og til ditt evige gagn at du gir akt på Jesu formaning: «Se derfor til hvorledes I hører!» — Luk. 8: 18.

Vi kan kanskje enkelte ganger mene at det ikke er så nøye om vi ikke oppfatter det som blir sagt, men det er i virkeligheten ikke noe vi bør ta lett. Det var en gang en ung ingeniør som var med på en konferanse hvor detaljene i forbindelse med oppførelsen av en viktig, ny fabrikk ble drøftet. Plutselig kom han med et forslag som han mente ville være en god løsning på problemet. Etter et øyeblikks pinlig taushet påpekte sjefen for firmaet leende at det samme forslaget var blitt framsatt og forkastet for bare noen minutter siden. Dette vakte stor munterhet. Noen måneder senere ble den unge ingeniøren minnet om det, men han syntes ikke det var noe morsomt ved det. Bygget var da ferdig, og de fleste av de unge ingeniørene som hadde vært med på arbeidet, ble forfremmet, men det ble ikke han som gjorde seg til latter under konferansen, fordi han ikke ’så til hvorledes han hørte’.

Jesu oppfordring om at vi må se til hvorledes vi hører, viser at det finnes feilaktige måter å høre på som vi bør unngå. Det å være en dårlig tilhører kan få alvorlige følger. Det vil ikke bare kunne føre til at vi mister en jobb eller ikke blir forfremmet, men det kan til og med føre til at vi mister livet. Som følge av at folk i vår tid hører så dårlig etter hva som blir sagt, har flere større bedrifter og over 20 høyere skoler i USA satt i gang undersøkelser for å bringe på det rene hva som er årsaken til dette, og hvordan de kan hjelpe folk til å bli mer oppmerksomme.

Disse undersøkelsene har vist at vi ofte unnlater å konsentrere oss om det som blir sagt, noe vi kan bekrefte ut fra egen erfaring. Ettersom tankene våre flyr fra fire til ti ganger så hurtig av sted som folk flest snakker, unnlater vi ofte å ha tankene festet på det som blir sagt. I stedet for å lytte oppmerksomt, tenker vi på andre ting, som for eksempel: «Jeg lurer på om jeg slo av kokeplaten før jeg reiste hjemmefra.» «Jeg må huske å snakke med den eller den etter at møtet er slutt.» Og innen vi igjen vender oppmerksomheten mot det taleren sier, kan vi ha gått glipp av viktige punkter i den veiledning som blir gitt. Det var virkelig på sin plass at Jesus kom med oppfordringen: «Se derfor til hvorledes I hører!»

Det å se til hvorledes en hører innebærer mer enn bare å lytte oppmerksomt til de ordene som blir uttalt. En dårlig tilhører hører bare ordene og får ikke tak i tankene. Han har ikke lært å være på utkik etter og få tak i hovedtankene og legge merke til de kraftige argumenter og beviser som blir brukt for å underbygge disse tankene. Hvis foredragsholderen er flink og følger en velordnet disposisjon, vil det naturligvis være lettere for tilhørerne å få tak i hovedtankene, men en god tilhører vil lære seg til å finne hovedpunktene og de argumentene som støtter dem, selv om foredragsholderen har en innviklet disposisjon og framfører foredraget på en uinteressant og monoton måte. Undertiden kan en slik foredragsholder ha det mest verdifulle stoff, og det er de som er gode tilhørere, som vil få utbytte av det.

Det var store folkemengder som hørte på Jesus. De var slått av forundring over hans lære og nøt å høre på ham når han talte. Jesus viste at mange likevel var dårlige tilhørere, da han sa: «De skal . . . høre og høre og ikke forstå.» En god tilhører har et godt motiv for å høre etter. Hans hensikt er å tilegne seg kunnskap som han kan bruke i framtiden både til gagn for seg selv og for dem han kommer i kontakt med. De fleste av dem som hørte på Jesus, hadde ikke dette rette motivet som karakteriserer alle gode tilhørere. De var i stedet lik menneskene på Esekiels tid, og Jesus var for dem «som en som har en vakker røst og spiller fagert». De hørte hans ord, men de gjorde ikke etter dem. — Mark. 4: 12; Esek. 33: 32.

Jesu mor Maria var en god tilhører og var således et godt eksempel for de kristne. Da hyrdene fant henne og Jesusbarnet som lå i krybben, og fortalte om hvordan englene hadde ledet dem dit, sier beretningen at «Maria gjemte alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte». Da Jesus ennå bare var et barn, talte han kloke ord, og «hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte». En god tilhører er ivrig etter å forstå betydningen av det som blir sagt. Han vil meditere og resonnere over det han har hørt, og han vil bevare det i sitt sinn for å bruke det i framtiden. — Luk. 2: 19, 51.

Undersøkelser viser at folk ofte lukker sitt sinn for tanker som er i strid med de inngrodde forestillinger de allerede har. Ubevisst er de redde for at de kunne komme til å høre noe som ville få dem til å tvile på at deres oppfatning er riktig. Menneskene har en forbausende evne til å høre oppmerksomt etter det de ønsker å høre, og til å lukke øret for det de ikke ønsker å høre. Ordene når nok deres ører, men de lar ikke det som blir sagt, feste seg i sinnet.

Vi har et eksempel på dette fra Noahs dager. Bibelen sier at ’Noah var en rettferdighetens forkynner’. Folk hørte hva han sa, men «de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk». (2 Pet. 2: 5; Matt. 24: 39, NW) De lukket sine ører for det han sa, ved at de ikke tenkte over hva de hørte. ’De enset ikke’ det de hørte. Det var et budskap som var i strid med deres tenkemåte og levemåte, og derfor lukket de sitt sinn for det de ikke ønsket å høre, akkurat som undersøkelser viser at folk i vår tid gjør. Det at de var dårlige tilhørere, førte til at de gikk ned i evig tilintetgjørelse.

Jesus sa at «akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være». (Matt. 24: 37, NW) Nå i tiden for Kristi annet nærvær unnlater det store flertall av menneskene akkurat som på Noahs tid å ’se til hvorledes de hører’. Hvorledes en hører, er et spørsmål om liv eller død! Alle som elsker livet, vil når de hører på en som taler livets ord ut fra Guds Ord, Bibelen, ’se til hvorledes de hører’. De vil ’vise mer enn vanlig oppmerksomhet mot de ting de har hørt, for at de aldri skal drive vekk’. — Heb. 2: 1, NW.