Bibelens såkalte anakronismer

ET ARGUMENT som bibelkritikerne ynder å komme med, er at Bibelen ikke kan være Guds Ord fordi den inneholder anakronismer. Hva er en anakronisme? En anakronisme er «en feil i tidsrekkefølgen; en kronologisk feil hvorved begivenheter blir plasert feil i forhold til hverandre». — Websters amerikanske ordbok.

Følgende eksempel vil illustrere dette: Ingen litterære verker som ble skrevet før 1939, ville omtale den krigen som begynte i 1914, som «den første verdenskrig», for fram til den tiden hadde det vært bare en verdenskrig. Den krigen ble ganske enkelt kalt for «verdenskrigen». Hvis det hevdes at et verk som inneholder uttrykket «den første verdenskrig», ble skrevet av en som døde før 1939, er det derfor klart at en slik påstand vil bli dratt i tvil på grunn av anakronismen.

Det er imidlertid mulig at uttrykket «den første verdenskrig» vil kunne forekomme i en kopi av en slik avhandling mange år fram i tiden. Hvis den for eksempel var blitt trykt opp igjen gjentatte ganger, kunne uttrykket «verdenskrigen» ha blitt forandret til «den første verdenskrig», enten ved en feil eller med hensikt, for å unngå misforståelser. Det at denne anakronismen forekommer i en kopi mange år senere, vil derfor ikke i seg selv, være noe bevis for at originalverket ikke ble skrevet av en som døde før 1939.

Som følge av at det er blitt funnet meget tidlige manuskripter av de kristne greske skrifter, kan vi si nøyaktig hvilke feil som i århundrenes løp har sneket seg inn ved avskrivningen, og når de ble gjort. Det kan hende at dette en dag vil bli mulig i større utstrekning enn nå, også for de hebraiske skrifters vedkommende. Som vi kan se av Esaias-rullen som ble funnet ved Dødehavet, er det imidlertid tydelig at Guds hellige ånd sørget for at de feilene som forekom, var små og ubetydelige. Hvis vi er villig til å undersøke Bibelen omhyggelig, vil vi gang på gang finne at det som ser ut til å være en anakronisme, i virkeligheten ikke er det.

En av de første tilsynelatende anakronismer i de hebraiske skrifter er at byen Dan omtales i 1 Mosebok 14: 14. Det fortelles der at Abram forfulgte noen konger «like til Dan». I Dommerne 18: 29 leser vi imidlertid at etter at Dans barn var kommet inn i Kana’ans land, satte de et nytt navn på byen La’is, nemlig Dan. Ettersom Moses døde før navnet ble forandret, blir det hevdet at han ikke kan ha skrevet 1 Mosebok.

Noen bibelforskere påstår imidlertid at det ikke bare var én by som het Dan. De peker på den byen Dan som er omtalt i 5 Mosebok 34: 1, og på Dan-Ja’an som omtales i 2 Samuel 24: 6. Man kan heller ikke utelukke den mulighet at det at Dan omtales i 1 Mosebok 14: 14, skyldes en avskrivningsfeil, eller at det er blitt gjort med hensikt for å unngå misforståelse. Hvordan det nå enn forholder seg med dette, så er det sikkert at det ikke motbeviser at det var Moses som skrev 1 Mosebok.

Det hevdes også at Moses’ seierssang, som står nedtegnet i 2 Mosebok, kapitel 15, og som forteller om seieren over Faraos hærer ved Rødehavet, er en anakronisme. Ifølge den modernistiske Interpreter’s Bible kan den umulig være skrevet av Moses fordi den forteller om den virkning israelittenes mirakuløse redning og Faraos hærers død i Rødehavet hadde på innbyggerne i Filisterland, Edoms stammefyrster og Moabs høvdinger, og fordi den omtaler Jehovas helligdom. Dette er anakronismer, hevder verket, noe som ikke bare beviser at sangen må ha blitt skrevet etter at israelittene hadde gått igjennom ørkenen og støtt på disse folkeslagene, men også at den må være skrevet etter at Salomos tempel med dets helligdom var blitt bygd, og av en som forestilte seg å være i Moses’ sted og tilla ham disse ordene.

Det behøver imidlertid ikke nødvendigvis være slik. Moses lærte uten tvil meget om de omkringliggende land og folkene der i løpet av de 40 årene han oppholdt seg i landet Midian, hvis han da ikke allerede kjente til dem på grunn av det han hadde lært ved Faraos hoff. Disse hedningefolkene hører, [må høre, NW] forferdelse og redsel faller [skal falle, NW] over dem, og Jehova fører [vil føre, NW] sitt folk til sin helligdom. Sammenhengen viser at det er framtidige begivenheter det snakkes om, idet sangen i virkeligheten er en profeti. Alle som tror at Jehova Gud i fortiden brukte sine tjenere til å komme med inspirerte profetier, vil ikke ha noen vanskeligheter med å godta det faktum at det virkelig var Moses som skrev denne sangen.

Første Mosebok 36: 31 har vært omtalt av bibelkritikerne som et annet slående eksempel på en anakronisme. Dette skriftstedet ble skrevet over 400 år før det ble konger i Israel, og lyder: «Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte noen konge over Israels barn.» Hvis man tenker litt nærmere over dette, vil man se at Moses godt kunne ha kommet med denne uttalelsen selv om det ikke var noen konger i Israel på den tiden. Hvordan det? Fordi Moses var kjent med Jehovas løfte til Abraham om at «konger skal utgå fra deg». Moses forutsa dessuten selv at hans folk etter å ha kommet inn i Kana’ans land, ville be om å få en konge til å herske over seg. Han ga til og med instrukser om hvem som kunne bli valgt til konge, og hvem som ikke kunne bli det, og om hva en slik konge måtte gjøre. (1 Mos. 17: 6; 5 Mos. 17: 14—20) Muligheten er også til stede for at det kan være en tilføyelse, for omtrent samme uttalelse forekommer i 1 Krønikebok 1: 43, som behandler den samme ættetavlen. Atter en gang blir bibelkritikerne brakt til taushet.

En annen såkalt anakronisme finnes i 2 Mosebok 16: 35, som lyder: «Og Israels barn åt manna i førti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana’ans land.» Det er riktignok ikke sannsynlig at Moses skrev disse ordene samtidig som han skrev den opprinnelige beretning om at israelittene fikk manna, men hvem kan påstå at han ikke selv føyde til disse ordene ved slutten av den 40-årige vandringen i ørkenen, da han sto ved grensen av Kana’ans land og derfor visste at hans folk ikke lenger skulle spise manna? Enten det nå var han eller en annen som føyde til disse ordene, så kan de ikke på noen måte bli brukt som bevis for at hele 2 Mosebok ikke ble skrevet av Moses.

Slutningsordene i 5 Mosebok og i Josvas bok er blitt kalt for anakronismer fordi de forteller om de respektive forfatteres død. Noe som imidlertid er langt mer rimelig å tro, er at Gud sørget for at disse etterskriftene ble tilføyd for at forfatternes beretning skulle bli fullstendig, og de beviser på ingen måte at disse bøkene ikke ble skrevet av Moses og Josva. Slike svake argumenter viser bare bibelkritikernes mangel på saklighet.

Hvis vi leser Bibelen i den hensikt å finne feil, for å finne en eller annen unnskyldning for ikke å godta den som Guds Ord og som vår veileder, vil vi tilsynelatende finne det vi leter etter. Men hvis vi søker etter sannheten med et åpent sinn, vil vi finne den, og vi vil ikke ta anstøt av såkalte anakronismer. Det er sikkert at det rike bevismateriale som støtter Bibelens ekthet, ikke kan skyves til side på grunn av slike svake argumenter som påstanden om at den inneholder anakronismer.