Den nye verdens samfunn i Sarawak
SARAWAK ligger på den nordvestlige delen av den store øya Borneo. Landet har en svært spredt befolkning som hovedsakelig består av kinesere, malaier, indere og innfødte, de såkalte dajaker. Rikets budskap har også til sist trengt inn der ved at Selskapet Vakttårnets to filmer, «Den nye verdens samfunn i virksomhet» og «Den nye verdens samfunn i lykkelig samvær», ble framvist. Mange mennesker i og omkring hovedstaden Kuching fikk således for første gang anledning til å stifte bekjentskap med Jehovas vitner og deres arbeid.
Da vitnene undersøkte mulighetene for å finne steder hvor filmene kunne vises, klarte de å få tak i en kinesisk forsamlingssal i sentrum av byen, og de fikk til og med låne den gratis. Omkring 85 mennesker var til stede for å se den første filmen. Vitnene ga eieren noe litteratur på kinesisk, og han ikke bare takket på det hjerteligste for den, men tilbød dem også å benytte salen til det samme formål når som helst i framtiden. De tok senere imot hans generøse tilbud, og den andre filmen ble vist. Til tross for et tropisk regnskyll kom 65 mennesker for å se filmen. Mange av dem hadde sett den første filmen og hadde nå tydeligvis tatt venner og naboer med.
Det lot seg også gjøre å vise filmen på Sarawaks hospital for sinnslidende. Personalet laget en svær ramme av bambus til lerretet og reiste den opp midt på plassen foran hospitalet. Det gikk en overbygd spaservei rundt denne plassen. Også denne gangen regnet det, men tilskuerne kunne på en behagelig måte se filmen fra denne overbygde spaserveien, selv om selve lerretet var ute i regnet. Både personalet og pasientene på hospitalet og folk fra nærliggende landsbyer, omkring 200 mennesker i alt, likte filmen meget godt.
En pensjonert kineser, som var velvillig innstilt, ba om at filmen måtte vises i hans hus. I flere uker før framvisningen besøkte han sine venner og naboer og ba dem om å komme. Framvisningskvelden hadde han et stort skilt utenfor hjemmet sitt som averterte filmen. Over 150 mennesker var vitne til hvordan den nye verdens samfunn over hele verden nyter et lykkelig samvær. Vertens sønn leste filmkommentarene på kinesisk, slik at alle som var til stede, lett kunne oppfatte alle filmens detaljer.
Det var også blitt ordnet med å vise en av filmene i hjemmet til en mann som bodde ved Kuching lufthavn, og som det var blitt startet et bibelstudium med. Da vitnene kom med filmutstyret, fikk de vite at strømmen var blitt borte. Den offiseren som hadde oppsyn med lufthavnens politistyrke, tilbød imidlertid at de kunne bruke deres kraftlinje, ettersom de hadde sitt eget lysaggregat. Lerretet ble festet utenpå en av veggene til politiets administrasjonsbygning, og resultatet av det hele var at filmen ikke bare ble vist i et lite hjem for noen få mennesker, men for hele lufthavnpersonalet og deres familier. Mange som satt på en restaurant i nærheten, fikk også anledning til å se den.
Pasientene ved Rajah Brooke Memorial Settlement for spedalske var kanskje blant de mest takknemlige tilskuere til filmen. Bestyreren, som Vakttårnets litteratur hadde gjort et sterkt inntrykk på, ordnet med å få filmen vist i kinobygningen. Kort før framvisningen av filmen skulle ta til, gjenlød en merkelig lyd gjennom jungeldalen. Det var ekkoet av den skarpe lyden man får ved å slå et slags tre mot et annet slags tre, noe som er den vanlige måten å kalle folk sammen på her. Så kom det en stadig strøm av mennesker fra dalen. Mange var pasienter fra koloniens sovesaler, og enda flere kom fra omkringliggende ’kamponger’ eller landsbyer av innfødte. Kinoen var et ideelt sted. Det at den var åpen på sidene, gjorde at den holdt seg kjølig, samtidig som den ga beskyttelse mot regnet. Plassene ble fort besatt, og mange flere satte seg på betonggulvet, og stedet ble helt fylt. Enda flere satt utenfor på en gressplen som omga bygningen. Nærmere 350 mennesker fikk se den nye verdens samfunn i virksomhet, og etter at filmen var vist, ble det levert over 250 stykker litteratur på tre språk.
En annen dag ble den andre filmen vist, og kommentarene ble lest på kinesisk av et velvillig menneske. Det var omkring 270 til stede. En som slo følge med vitnene fra Kuching, og som bare en kort tid hadde studert Bibelen sammen med dem, bemerket: «Jeg forstår nå at den dåp dere foretar, er den bibelske dåp, og også den rette dåp.»
I løpet av noen få korte måneder var det derfor i et land med en svært spredt befolkning over 1360 mennesker som var til stede ved de 13 framvisninger av filmen, og de fikk bevis for at Jehova Gud har en ny verdens samfunn som i vår tid virker over hele jorden, og at det er gjennom dette samfunn man kan finne sann lykke.