Spørsmål fra leserne
• Av og til kommer det brev fra personer som gjerne vil ha kjennskap til det kristne syn på masturbasjon (onani). Foreldre stiller spørsmål i forbindelse med den veiledning de får av leger, nemlig at de skal si til sine barn at det ikke er noe galt ved en slik vane. Unge menn spør om det er riktig av psykologene å rettferdiggjøre denne vanen på bakgrunn av at den er så utbredt. Hustruer spør hvordan de bør stille seg til vantro ektemenn som driver onani, og hvordan de bør stille seg til de råd de selv får om å ty til onani når deres seksuelle samliv med deres ektemenn ikke er fullt ut tilfredsstillende
Følgende to sitater gir et typisk bilde av hvordan moderne leger og psykologer stiller seg til denne saken: «Den medisinske og psykologiske vitenskap har nå så tydelig at det ikke kan reises tvil om det, bevist at masturbasjon i seg selv ikke kan medføre noen skadevirkninger. Skaden oppstår når frykten og engstelsen for masturbasjonen blir for sterk.» (Parents’ Magazine for januar 1959) «Mange leger tror nå at overdrevne påstander om masturbasjonens onder har gjort mer skade . . . enn masturbasjonen selv.» — Encyclopedia Americana, bind 14, side 592, 1956-utgaven.
Er dette i harmoni med Bibelen? Nei, det er ikke det. Det er bare et ytterligere utslag av den verdslige visdom som «er dårskap for Gud». Når de har ’forkastet [Jehovas] ord, hvor skulle de da ha visdom fra?’ På den annen side kan vi helt tillitsfullt godta Bibelens framstilling av saken, for ingen kjenner menneskehjertet bedre enn dens Forfatter, og hans syn på saken er basert på den kjensgjerning at «svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, [Jehova], ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger». — Jer. 17: 9, 10.
Før vi tar for oss Bibelens vitnesbyrd angående masturbasjon, kan det være på sin plass å rette på en feilaktig anvendelse av et skriftsted som noen i denne forbindelse har gjort seg skyldig i. Juda bød sin sønn Onan å inngå svogerekteskap med sin brors hustru, etter som Jehova hadde slått hans bror i hjel på grunn av ugudelighet. «Men Onan visste at avkommet ikke skulle høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom. Men det var ondt i [Jehovas] øyne det han gjorde, og han lot også ham dø.» Det er tydelig at det her ikke var spørsmål om masturbasjon, men om å nekte å rette seg etter loven om svogerekteskap og derved bidra til at hans brors navn ikke døde ut. Onan måtte dø, ikke på grunn av «onani», men fordi han ikke gjorde sin plikt mot sin brors hustru. — 1 Mos. 38: 8—10.
Forat man skal få en rett forståelse av det problem som masturbasjon er, vil det være bra først å legge merke til de grunnleggende faktorer som spiller inn. Jehova Gud har sørget for at det råder en sterk tiltrekning kjønnene imellom. Den har vært så sterk at menneskene har fortsatt å forplante seg trass i alle de problemer og byrder som ekteskap og barneoppdragelse fører med seg. Den fullkomne mann og kvinne hadde full kontroll over sine seksuelle drifter. Dette framgår tydelig av den kjensgjerning at Adam og Eva ikke hadde kjønnslig omgang med hverandre mens de var i Edens hage. Deres ønske om å gjøre bruk av sin forplantningsevne var ikke så sterkt at de ikke kunne vente. Nei, de hadde meget å lære om sine andre plikter, som besto i at de skulle stelle med hagen, utøve herredømme over dyrene og spesielt bli kjent med sin Skaper som besøkte dem «da dagen var blitt kjølig». At dette må ha vært tilfelle, framgår av den kjensgjerning at hvis Adam og Eva hadde hatt kjønnslig omgang med hverandre i Eden, ville Eva uten tvil ha blitt gravid før syndefallet, og da ville ikke Kain ha blitt unnfanget i synd, men nå blir vi forsikret om at alle mennesker er syndere på grunn av Adams overtredelse. — 1 Mos. 3: 8; Rom. 5: 12.
Fordi våre første foreldre ga etter for selviskhet, har de overført den dårlige tilbøyelighet til sine etterkommere at «menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av». Det var ikke lenger mulig å vise en fullkommen selvkontroll, spesielt ikke i forbindelse med paringsinstinktet. Noe som i høy grad forverrer problemet i vår tid, er at selviske menn og kvinner legger så sterk vekt på det seksuelle, for eksempel i annonser for varer og i reklame for underholdning. — 1 Mos. 8: 21.
Legemet funksjonerer slik at det bygges opp spenning i forbindelse med de seksuelle drifter. En av de normale måter det mannlige legeme finner utløsning for denne spenningen på, er ved en nattlig sæduttømmelse. Dette omtales i 5 Mosebok 23: 10, 11, som viser at en mann etter en slik hendelse ble regnet for å være seremonielt uren til dagens slutt. Dette syn på saken hadde utvilsomt en gagnlig virkning på jødene, etter som det førte til at en sæduttømmelse var forbundet med uleilighet, mens de ellers kanskje ville ha betraktet den som en velkommen nytelse fordi den vanligvis finner sted i tilknytning til en erotisk drøm.
Da Gud skapte mannen på denne måten, var det selvfølgelig ikke i den hensikt å få ham til å drømme, men i den hensikt at slekten skulle formeres ved hjelp av kjønnslig omgang. Etter som Gud har skjenket menneskene denne evnen, har han også rett til å sette grenser for hvordan den skal brukes, og visdom til å angi hva som er best. Ifølge hans Ord er det bare én person av det annet kjønn man har lov til å ha slik kjønnslig omgang med, og det er ens ektefelle, den man er gift med på bibelsk grunnlag. All kjønnslig omgang mellom ugifte mennesker blir fordømt som utukt, og kjønnslig omgang, mellom gifte personer og andre enn deres ektefelle, blir fordømt som ekteskapsbrudd. Innvigde kristne som gjør seg skyldig i noe slikt, blir straffet med utstøtelse fra menigheten, eller i det minste med at de blir satt på prøve en viss tid hvis de angrer oppriktig.
Men hvordan forholder det seg med enslige som av en eller annen grunn ikke kan finne en tilfredsstillende utløsning for denne spenningen i den ærbare ektesengen? (Heb. 13: 4) Blant de mange som befinner seg i en slik stilling, er de som er for unge til å gifte seg eller som økonomisk sett ikke er i stand til det, de som er blitt forlatt, de som er skilt på ubibelsk grunnlag, enker og enkemenn, og de som har sin ektefelle til sjøs, på et sykehus eller på et sinnssykeasyl. Hvordan kan det problem alle disse menneskene har, bli løst? Ved masturbasjon? Ved at de pirrer sine kjønnsorganer eller lar sitt sinn dvele ved tanken på kjønnslivets nytelser, slik at de får utløsning i en såkalt «orgasme»? Nei, dette er ingen løsning for de kristne!
Riktignok er våre dagers leger og psykologer praktisk talt enige om at masturbasjon som blir drevet med måte, gjør liten eller ingen skade på legemet. Men som kristne er vi ikke først og fremst interessert i sakens betydning for legemet, men i dens moralske og åndelige sider. Hvis man ikke erkjenner at masturbasjon er noe urent som man bør streve for å holde seg fra, kan det neste, man foretar seg, lett bli utukt, ekteskapsbrudd, sodomi og lesbianisme, for ikke å snakke om at man berøver sin ektefelle det han eller hun har krav på. — Jak. 1: 14, 15.
Vi bør derfor ikke bli overrasket over å se at Guds Ord fordømmer masturbasjon og at de bibelske prinsipper forbyr det, selv om det ikke blir spesielt nevnt ved navn noe sted i Bibelen. Legg merke til alle disse henvisningene: Det er avgjort innbefattet i den «urenhet» som er omtalt i 2 Korintierne 12: 21 og Galaterne 5: 19, i den «urenhet» og «brynde» det står om i Kolossenserne 3: 5, i de «ungdommens lyster» som Paulus rådet Timoteus til å fly, og i det ’lidenskapelige begjær’ man kunne finne hos «hedningene som ikke kjenner Gud». (2 Tim. 2: 22; 1 Tess. 4: 5, LB) Masturbasjon er videre innbefattet i det Peter sikter til med «skamløshet, lyster», «fordervelsen i verden, som kommer av lysten» og «kjødslyster». (1 Pet. 4: 3; 2 Pet. 1: 4; 2: 18) Disippelen Jakob advarer oss mot masturbasjon når han, taler om «lyster», og det samme gjør apostelen Johannes når han taler om «kjødets lyst», som hører med til denne gamle onde verden som snart skal ende på grunn av sin ondskap. Paulus’ ord: «Da de har tapt all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet», gjelder avgjort også masturbasjon, for dette er en form for urenhet som er forbundet med begjærlighet. — Jak. 4: 1; 1 Joh. 2: 16; Ef. 4: 19, NW.
Legg også merke til Jesu ord i Matteus 5: 27, 28 (LB): «Dere har hørt at det er sagt: ’Du skal ikke bryte ekteskap’. Men jeg sier dere: Hver og en som ser på en annens hustru med begjær etter henne, har alt øvet ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» Etter som masturbasjon nesten alltid er forbundet med den slags tanker, er det opplagt at Jesu ord fordømmer det meget sterkt! Legg her også merke til den høye moralnorm Guds Sønn fastsatte. For en dårskap det da er å søke veiledning angående ens moralnormer hos mennesker som er under innflytelse av «denne verdens gud», Satan Djevelen! — 2 Kor. 4: 4.
Selv om masturbasjon eller onani ikke er noe man kan bli utstøtt for fra den kristne menighet etter som denne last på grunn av sin hemmelige natur blir en sak mellom den enkelte og Jehova, vil de kristne ikke desto mindre arbeide for å legge den bort. Vi må ta et avgjort standpunkt imot den. Vi må i vårt sinn erkjenne at den mishager Jehova fordi den er uren i hans øyne, og at den avgjort hindrer oss i å vise Jehova udelt hengivenhet. Husk, vi må ikke bare elske rettferdighet, men også hate ugudelighet, og ugudelighet omfatter alt som er urent. Noe som også vil hjelpe oss til å bli kvitt en slik last, er at vi betrakter den som et tegn på svakhet, barnaktighet og umodenhet, og som en dårlig vane som gjør oss til slaver. — 2 Mos. 20: 5; 3 Mos. 19: 2; Sl. 45: 8.
Hvis vi gjør oss bevisste anstrengelser for å holde vårt sinn festet på «det som er der oppe», på det som er åndelig oppbyggende og styrkende, vil det hjelpe oss til å overvinne denne lasten. Gå til Jehova i bønn i vanskelige stunder. Søk utløsning for overskuddsenergi gjennom sunn legemlig virksomhet og rett studium. Tenk på nye sannheter du har lært, på planer i forbindelse med tjenestevirksomheten, på den neste tale eller demonstrasjon som skal holdes. Vi må meditere over Jehovas godhet og de velsignelser han har i beredskap for oss i sin nye verden. (Se artikkelen «Framelsk rette ønsker» i Vakttårnet for 1. november 1957, sidene 496 til 502.) Lær utenat og prøv å følge den veiledning Paulus gir i Filippenserne 4: 8: «For øvrig, brødre, alt, som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er gi akt på det!»
Vi kan gjøre det lettere for oss selv å overvinne lasten ved å være våkne for hvilke forhold som bidrar til at vi faller, og unngå dem så sant det er mulig. Det gjelder for all del å holde seg vekk fra erotiske skuespill og kinostykker. Vær kresen i valg av hvilke programmer du vil se i fjernsyn. Les aldri pornografisk litteratur. Fly allslags intim «klining» som pesten! Når det gjelder dans, kommer det an på hva slags dans det dreier seg om, hvem du danser med og på deg selv. Det å danse kan være sunn avkobling, og det kan også være det verste du kan foreta deg.
Apostelen Paulus skriver om at idrettsmenn utviser selvkontroll for å vinne en forgjengelig krans. Kan ikke vi så utvise selvkontroll for å vinne det evige livs krone? Hvis vi opparbeider oss selvkontroll i våre spisevaner, drikkevaner, talemåter og lesevaner og på alle andre områder i livet, vil det hjelpe oss til å utvise selvkontroll også seksuelt sett. Også det omvendte er tilfelle, nemlig at i den utstrekning vi gjør framskritt i å øve kontroll med våre seksuelle impulser, i samme utstrekning vil det bli lettere for oss å øve selvkontroll i andre henseender. I denne forbindelse kan vi legge merke til at det er grunn til å tro at hang til makelighet og overdreven nytelse av kraftig mat og alkoholholdige drikker har en tendens til å gjøre de seksuelle drifter sterkere. Under overskriften «Anafrodisiaka» sier Encyclopædia Britannica følgende (i 1946-utgaven): «Det er viktig å unngå å ha meget kjøtt og krydderier på sin spiseseddel, og spesielt rusdrikker.» — 1 Kor. 9: 24—27
Det kan være at det byr på et ytterst vanskelig problem å overvinne masturbasjon. I så fall bør de som bibelsk sett er fri til det, gi akt på Paulus’ råd: «Hvis de ikke har selvkontroll, la dem da gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» Det som Paulus sier videre, gjelder også i dette tilfelle: «Men dersom noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er over ungdommens blomst, og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.» — 1 Kor. 7: 9, 36, NW.
Det er nok så at det bibelske syn på saken pålegger dem som ikke kan løse sitt problem på denne måten, en vanskelig oppgave. Men alle disse bør huske at det ikke er lett å være ulastelig. Våre brødre bak jernteppet har én slags prøve, og de som lever under gunstigere forhold, blir utsatt for et annet slags press. Alle som synes at det er liten framgang å spore, bør huske at det har sin verdi å fortsette kampen. Så lenge du kjemper en god strid mot masturbasjon, er det ikke sannsynlig at du vil bli utstøtt for å ha begått ekteskapsbrudd eller utukt. Følgende utdrag fra Vakttårnet for 15. juni 1954, side 186, vil sikkert kunne trøste deg:
«I denne forbindelse oppstår det imidlertid av og til et ytterligere problem når vi ser at vi snubler og faller mange ganger på grunn av en dårlig vane som har bitt seg bedre fast i vårt tidligere livsmønster enn vi var klar over. Da er vi tilbøyelige til å føle oss meget nedstemte og helt uverdige til fortsatt å vareta Rikets dyrebare interesser og uskikket til å tale sannhetens rene budskap. Hva skal en gjøre hvis en befinner seg i en slik ulykkelig tilstand? Fortvil ikke. Trekk ikke den slutning at du har begått den utilgivelige synd. Det er nettopp slik Satan gjerne vil at du skal tenke. Det at du føler deg misfornøyd og skuffet over deg selv, er i seg selv bevis for at du ikke har drevet det for vidt. Gå aldri trett av å vende deg ydmykt og alvorlig til Gud og søke hans tilgivelse og renselse og hjelp. Gå til ham som et barn går til sin far når det er i vanskeligheter, uten å ta hensyn til hvor ofte det gjelder den samme svakhet, og Jehova vil nådig gi deg hjelpen på grunn av sin ufortjente godhet. Hvis du er oppriktig, vil han også gi deg vissheten om å ha en renset samvittighet.»
Verdsligvise mennesker uten tro på Gud og på Bibelen vil kanskje være uvillige til å fordømme masturbasjon og insistere på at det ikke er skadelig å være henfallen til det. Men innvigde kristne vil med glede akseptere Bibelens syn på saken og derfor bestrebe seg på å være hellige liksom Jehova Gud er hellig.