Spørsmål fra leserne

• Er det rett av en bror å forrette ved begravelsen til en som aldri har vært tilknyttet Jehovas vitner, og som har begått selvmord? — K. L., U.S.A.

Dette avhenger helt av om vedkommende bror i sannheten som blir bedt om å forrette ved begravelsen, mener at han kan gjøre det for sin samvittighet. Hvis hans samvittighet protesterer mot en slik tanke på grunn av selvmordet, bør han ikke øve vold på sin samvittighet ved å lede seremonien. Hvis en annen kvalifisert bror føler at han kan forrette med god samvittighet, er det ikke noe å innvende mot at han gjør det. Selv om han ikke kan forkynne at selvmorderen er kommet til himmelen, og ikke engang kan framholde noe bibelsk løfte om at vedkommende vil få anledning til å oppnå liv i den nye verden, og selv om han ikke unnskylder selvmorderen, forstår han likevel at begravelsen byr på en enestående anledning til å avlegge et vitnesbyrd om Guds rike og de velsignelser det skal bringe menneskeheten, deriblant de dødes oppstandelse.

Etter som selvmorderen aldri hadde vært i sannheten, var han uvitende og ble skyldig i en forbrytelse som også mange andre har begått i uvitenhet, ja, mange har også myrdet andre enn seg selv. Hans stilling avhenger av om han kan få nyte godt av Herren Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Jehova leser selvmorderens hjerte og avgjør på dette grunnlag om han fremdeles kan få nyte godt av Jesu Kristi gjenløsningsoffer, og om han skal bli kalt fram fra minnegravstedene av den regjerende konge Jesus Kristus. Det kan hende at han vil få anledning til å oppnå liv i den nye verden. Det kan derfor ikke uttales noe bestemt løfte i begravelsen om at selvmorderen kommer til å få liv i framtiden. Men likevel kan det bli avlagt et effektivt vitnesbyrd for alle dem som samles til begravelsen, dem som kjente selvmorderen. Den kristne sannhets prinsipper kan bli framholdt, og den trøst de etterlatte kan finne i de kristne prinsipper i den utstrekning de også gjelder selvmorderen, vil kunne glede dem etterat de har hørt begravelsestalen.

• Hvis en som er utstøtt, fortsetter å komme til Rikets sal og overvære møtene i stillhet, er det da riktig av vedkommendes ektefelle å sitte ved siden av ham eller henne under møtene? — J. F., Sveits.

Med henblikk på å hjelpe slike som angrer oppriktig, til å komme tilbake i et tilbørlig forhold til Jehova Gud og hans organisasjon, har Selskapet fulgt den praksis å la utstøtte være til stede ved alle møter i Rikets sal som er åpne for offentligheten. Angående gifte mennesker framholdt Jesus det rette synspunkt da han sa: «Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke atskille.» (Matt. 19: 4—6) Denne regel må antas å gjelde i Rikets sal likså vel som andre steder. I betraktning av dette ser det ut til å være uriktig å tvinge mann og hustru til å holde seg atskilt selv om en av dem er utstøtt. Dette er ikke det samme som at den trofaste har åndelig samkvem med den utstøtte ektefellen. Det ville imidlertid være galt av den part som står i et rett forhold til menigheten, å prøve å tvinge den utstøtte ektefelles selskap på de andre brødrene og søstrene i menigheten for å få dem til å anerkjenne og ha samkvem med den utstøtte.