Vår tannhinne

● «Bare tannhinnen er ennå urørt på meg.» Dette uttrykket som står i Job 19: 20, får en til å spørre: Hva er egentlig tannhinnen? En artikkel som sto i tidsskriftet Scientific American for juni 1953, sier: «Mikroskopiske undersøkelser avslører nå at tannemaljen ikke er et dødt skall, men det hardeste og sterkeste vev i kroppen, en slags ’superhud’. . . . Tennene består hovedsakelig av to typer hardt vev, dentinet eller tannbeinet og emaljen eller ’huden’. . . . Emaljen blir dannet av hudceller (epitelceller). . . . I to henseender skiller emaljen seg fullstendig ut fra annen levende materie; den har ingen celler eller blodkar. . . . Selvfølgelig kan ikke emaljen fornye seg selv slik levende vev vanligvis gjør. Men det kan heller ikke mange av de mest spesialiserte celler i kroppen, som for eksempel hjernens nevroner. . . . Vi benyttet radioaktive isotoper av fosfor, kalsium, jod og andre stoffer for å finne ut om det fant sted noen stoffutveksling i emaljen. Eksperimentene beviste at det gjør det. Emaljen er kort sagt ikke så fast eller død som det later til. Det foregår en trafikk mellom emaljen og dens omgivelser, akkurat slik tilfellet er med andre harde vev, selv om den foregår uten hjelp av blodkar eller celler.» I det nummer av bladet Vakttårnets engelske moderorgan som kom ut 15. november 1916, sto det en beskrivelse av denne ’tannhinnen’ som viste at Jobs uttalelse var korrekt.