Opptre respektfullt på sammenkomstene

TALEREN er i ferd med å holde et fortreffelig foredrag. Et nyinteressert par er storlig forbauset over verdien av den åndelige føden som blir tilveiebrakt. En som sitter foran dem, bestemmer seg for å gå over i kafeteriaen for å stille seg i kø der. En annen som spaserer foran forsamlingen, får øye på en gammel venn og vinker ivrig opp til ham. Den kvinnen som sitter ved siden av dem, sier til sin mann at der er den og den. Kan de nyinteresserte menneskene få noe annet inntrykk enn at den åndelige føden er av så liten verdi for slike mennesker at de ikke engang vil vise såpass høflighet som å lytte til det som blir sagt? Deres begeistring kjølner forståelig nok, bare på grunn av noen få tankeløse og uhøflige mennesker i forsamlingen.

I og med at det kommer så mange personer inn i den kristne organisasjon, må vi være på vakt mot at de fører med seg slike skikker som hører hjemme i den gamle verden. Taleren, organisasjonen og Guds ånd sitter inne med livgivende opplysninger. Disse opplysningene må overbringes oss på begrenset tid. Det er sikkert at vi må ta til oss så mye vi kan av det som kommer fram på møtene. Disse møtene kan sammenlignes med en skole. På skolen blir elever som skulker unna timer, vandrer i korridorene eller er ofte borte, snart liggende langt etter de andre. Vær ikke lik slike elever. Den rette slags kunnskap er av altfor stor betydning til at vi kan være det.

Følg oppmerksomt med, prøv å få de enkelte punktene klart for deg, ta notater og diskuter nye punkter på veien hjem. Noen har det med å drive omkring, komme for sent eller gå for tidlig — unngå det. Hvorfor bør du alltid sitte helt til møtene er slutt? Det er ikke bare på grunn av at det tjener som et godt eksempel, men også fordi møtet blir avsluttet med bønn. Du ønsker å uttrykke din takknemlighet for dagens program overfor Jehova Gud, ikke sant? Det å gå før du har deltatt i den bønnen, bare for å spare inn noen få minutter, ville være å vise en fullstendig mangel på respekt både for Gud, for den som ber, og for dine brødre. Det dreier seg bare om noen få dager i året. Er det da så viktig å spare inn noen få minutter eller en halv times tid?

Hvis det gjelder visse plikter som man har fått i oppdrag å utføre, så må man naturligvis gå. Dersom noe plutselig har kommet på eller du er syk, så betenk deg ikke på å forlate plassen din. Men en hvilken som helst annen som går før programmet er endelig avsluttet, handler ikke i samsvar med Jehovas vitners syn på møtenes betydning. Størstedelen av forsamlingen ønsker ikke å bli regnet med blant dem som viser en slik mangel på respekt. De skammer seg når de ser noen som i tankeløshet viser det.

La derfor din store oppmerksomhet vitne om din interesse, for budskapet. Det skulle ikke være én som vandret i korridorene under foredragene. Der skulle det være folketomt og fullstendig stille. Hvilken glede det er å overvære sammenkomster hvor det blir vist en slik verdsettelse. Men på enkelte sammenkomster har noen tankeløse personer ført inn nye skikker. Husk imidlertid på at deres mangel på respekt ikke representerer organisasjonen. Det representerer en nervøs gammel verden som ikke på noen måte klarer å sitte stille. I din Rikets sal sitter du rolig på plassen din under avslutningsordene, sangen og bønnen, helt til møtet er avsluttet. Hvorfor vise mindre respekt i en større forsamling, hvor det vil være flere mennesker som ser din mangel på verdsettelse, og hvor ditt dårlige eksempel vil bli sett av enda flere velvillige mennesker?

Hør ikke engang etter når noen prøver å snakke til deg under programmet. Gi bare vedkommende et nikk for å vise at du har hørt det, men la ham forstå at du er bestemt på å vise den tilbørlige respekt både overfor taleren, organisasjonen og brødrene omkring deg, som selv om de kanskje har spesielle plikter å utføre i korridorene, også ønsker å høre. Hvis det er noen som ikke synes at de tingene som kommer fram, er livsviktige, er det meget som taler for at han befinner seg på et galt sted, og i virkeligheten burde være et annet sted — og sannsynligvis så de brødrene som ønsker å høre, gjerne at han var det!

Du vil ikke at noen skal ønske det om deg, gjør du vel? Naturligvis ikke. Når du tenker over alle disse tingene, så vil du være på plass i rett tid og sitte stille og rolig. Du vil ikke gå før det er slutt, og vil aldri være å se ute i korridorene under møtene. Du vil ikke snakke mens opplysningene blir gitt (selv om de er på et annet språk enn ditt eget), og du vil ikke betrakte det å stille deg i kafeteriakøen eller det å få bussen hjem som noe som er viktigere enn det å sitte ordentlig og opptre respektfullt under de få avsluttende ordene, og under den etterfølgende sang og bønn til Gud.

Ved å følge dette rette eksemplet, som alle Jehovas vitner burde foregå med, vil du få fullt utbytte av det gledefylte og velsignelsesrike teokratiske program.