Engang frelst, alltid frelst?

● Enkelte religiøse mennesker sier ofte: «Engang frelst, alltid frelst.» Med dette mener de at en som har gitt uttrykk for at de tror på Kristus, ikke kan falle fra eller unngå å bli frelst. Men det er ikke tilfelle. Hvis det hadde vært slik, ville ikke apostelen Paulus ha skrevet følgende til brødrene i Korint: «Men jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.» — 2 Kor. 11: 3, 14.

● Hvis det ikke var mulig å falle fra, ville han heller ikke ha sagt dette til menigheten i Efesus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Hvis det ikke hadde vært mulig å gå glipp av frelsen, ville han heller ikke ha oppfordret de åndeligsinnede blant galaterne til å gi akt på seg selv «at ikke du og blir fristet». — Ap. gj. 20: 29, 30; Gal. 6: 1.

● Hva innebærer dette for de kristne? Jo, at de stadig må granske sin tro og passe på at den er nøyaktig og stemmer overens med Guds Ord. De må også leve i overensstemmelse med Guds krav og kjempe for troen så de ikke blir som fortidens israelitter som Gud frelste ut fra Egypt, men senere ødela fordi de «ikke trodde». — Jud. 5.