Kristenhetens åndelige hungersnød

Er det noen beviser for at det er åndelig hungersnød i kristenheten?

Du har sannsynligvis hørt om hvor utbredt uvitenheten om Bibelen er i kristenheten. Du har lest om den grove umoral og den foruroligende stigning i antall forbrytelser blant folk som bekjenner seg til kristendommen. Du har sikkert lest hva pedagoger og prester har sagt om denne hungersnøden. Rektor ved Harvards universitet har talt advarende om «en meget utbredt religiøs uvitenhet». I New York Times for 21. januar 1957 kan man lese en uttalelse av presten David Reed ved Manhattan’s Madison Avenue presbyterianske kirke. Han sa at verden står overfor et «religiøst tomrom i et større omfang enn noen gang før».

Hvorfor er det åndelig hungersnød når kristenheten har Guds Ord, Bibelen?

Gud forteller oss hva grunnen er: «To onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» Kristenhetens kirkesamfunn og sekter har veket av fra Guds Ord. De har hugget seg ut menneskelagde brønner, brønner som ikke kan holde vann, ikke kan gi virkelig åndelig forfriskning. Dette innrømmer prestene. I en artikkel i Pittsburgh Post Gazette for 5. november 1953 spør presten Earl L. Douglas: «Hvorfor er vårt arbeid som prester så ofte mislykket?» Han svarer: «De kommer og søker etter livets brød, og vi byr dem ofte filosofi, sosiologi, psykologi, politikk, og et resymé av de aktuelle begivenheter.» Dette er sprukne brønner som ikke inneholder levende vann, åndelig sannhet.

Kan kristenhetens presteskap med bibelsk støtte bruke overleveringer og filosofi som bestanddeler av åndelig føde?

Kristenhetens ortodokse prester har tatt med i sine trosbekjennelser mange overleveringer, for eksempel treenighetslæren og læren om sjelens udødelighet, evig pine og skjærsilden. Disse overleveringer setter Guds Ord ut av kraft, akkurat som fariseernes overleveringer gjorde på Jesu tid. Da fariseerne fordømte Kristus fordi han ikke tok hensyn til overleveringene, svarte Jesus: «Hvorfor bryter dere Guds bud for deres overleverings skyld? . . . dere har satt Guds ord ut av kraft for deres overleverings skyld.» — Matt. 15: 1—9, LB.

Kristenhetens liberale prester har sammen med bibelkritikerne og utviklingslærens tilhengere bygd opp utallige filosofiske teorier. Som åndelig føde har denne verdslige visdom ingen næringsverdi. En av Kristi apostler advarte imot den og sa: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære [overlevering, LB], etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» — Kol. 2: 8.

Har kristenhetens kirkesamfunn og sekter noe bibelsk grunnlag for å reise penger ved å kreve tiende og ved å sende rundt en kollektbøsse?

Tiendeordningen, det vil si å gi tiendedelen av sin inntekt, gjaldt bare jødene. Det var en av forskriftene i moseloven. Ved sin død avskaffet Kristus moseloven, og derfor er ikke engang jødiske kristne forpliktet til å holde slike forskrifter som å gi tiende. Bibelen sier: «Idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter.» — Ef. 2: 15.

Det er heller ikke en kristen framgangsmåte å sende rundt en kollektbøsse eller skål. Vi husker hvordan Jesus engang la merke til en enke som la to små mynter i tempelkisten. Men denne kisten ble ikke sendt rundt, den var anbrakt på et bestemt sted.

Ved å legge så stor vekt på pengeinnsamling og forsømme å gi åndelig føde har presteskapet framkalt samme tilstand som den som var i Israel da Guds profet sa: «Dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på [Jehova] og sier: Er ikke [Jehova] midt iblant oss?» Jesu ord til dem som brukte Guds tempel til kommersielle formål, er aktuelle i dag: «Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.» — Mika 3: 11; Matt. 21: 13.

Er det riktig av kristenhetens prester å ta del i nasjonenes politiske affærer og stridigheter?

Ved å servere politiske betraktninger som åndelig føde og delta i politikk har prestene overgitt sine hjorder til åndelig hungersnød. Kristus blandet aldri politikk inn i sin forkynnelse, og da folket engang hadde planer om å gjøre ham til politisk leder, avslo han det: «Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og opp i fjellet igjen, han selv alene.» Kristus hadde sine bestemte grunner for dette: «Jeg [er ikke] av verden.» «Mitt rike [er ikke] av denne verden.» Sann tilbedelse er derfor, som Bibelen sier, «å holde seg selv uplettet av verden». Prestene blander seg i politikken og ber til og med om Guds velsignelse over sine lands hær og flåte. Men Guds Ord sier: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Joh. 6: 15; 17: 16; 18: 36; Jak. 1: 27; 4: 4.

Når prestene og deres sognebarn ber for denne verden, følger de da Kristi eksempel?

Ikke engang i sine bønner serverer prestene åndelig føde. De ber for denne verden. Men Kristus ba: «Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg.» Hvorfor ba ikke Jesus for denne verden? Fordi han visste at Djevelen, og ikke Jehova Gud, er denne verdens gud, som Bibelen tydelig viser: «Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.» «Hele verden er i den ondes vold.» Mennesker som lider av åndelig hungersnød, ber for denne verden, men kristne som nærer seg av bibelsk føde, adlyder Bibelens befaling: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» — Joh. 17: 9; 2 Kor. 4: 4; 1 Joh. 5: 19, LB; 2: 15.

Er det kristent å kritisere andre trosretninger eller religioner, eller burde alle delta i mellomkirkelige bevegelser?

Hvis kristenhetens religionsdyrkere hadde fått den rette åndelige føde, ville de ikke vært redd for kritikk, for sannheten kan alltid ta opp kampen mot villfarelsen og seire over den. De jødiske prester serverte falsk åndelig føde, og derfor likte de ikke Jesu kritikk. Jesus brukte åndelige sannheter til å avsløre dem som falske religionsledere. Han kalte prestene for «hyklere», «blinde veiledere», «dårer og blinde» og «ormeyngel». Jesus så til og med til noen av sine religiøse motstandere: «I har djevelen til far.» Og en av Kristi apostler sa til en falsk profet som serverte falsk åndelig føde: «Du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde opp med å forvende Herrens rette veier?» — Matt. 23: 13, 16, 17, 33; Joh. 8: 44; Ap. gj. 13: 10.

Kristus avviste den tanken som ligger til grunn for mellomkirkelige bevegelser. Han slo seg ikke sammen med falske religiøse ledere bare for å oppnå en ytre enhet, som ville kreve at han oppga visse åndelige sannheter. Det er nettopp dette kristenhetens presteskap gjør. Men Kristus sa til sine etterfølgere: «La dem fare! de er blinde veiledere.» I stedet for å slutte seg til mellomkirkelige bevegelser, gir sanne kristne akt på Guds befaling: «Ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!» — Matt. 15: 14; Ef. 5: 11.

Det som i virkeligheten ikke er kristent, er å nekte å avsløre falsk åndelig føde.

Forutsier Bibelen kristenhetens åndelige hungersnød?

Ja, Gud forutsa den gjennom sin profet: «Se, dager kommer, sier Herren [Jehova], da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord.» — Amos 8: 11.

Vil kristenhetens kirkesamfunn og sekter kunne overvinne hungersnøden?

Etterat kristenheten i 1600 år har bekjent seg til kristendommen, er dens åndelige hungersnød bare blitt verre og verre. Som prestene selv innrømmer, har hungersnøden nå «et større omfang enn noen gang før». På den måten kan ikke kristenheten overvinne hungersnøden.

Bibelens profetier viser dessuten at når Guds Harmageddon-krig bryter ut, skal kristenheten bli ødelagt. «For se, den by som er kalt med mitt navn, lar jeg ulykken ramme først, . . . sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» Selv om kristenheten aldri vil overvinne hungersnøden, så vil det være mulig for enkeltindivider i kristenhetens uthungrede religiøse samfunn å overvinne den, og mange gjør også det i dag. — Jer. 25: 29.

Hvordan kan man unngå å lide samme skjebne som kristenheten?

Forlat kristenhetens uthungrede religiøse samfunn. Gå dit hvor du kan få sann åndelig føde, føde som er fri for filosofi og overleveringer. Ta del i det rike åndelige gjestebud som er forutsagt for denne tiden: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.» — Es. 25: 6.

Hvor holdes dette gjestebudet? Du har en liten del i det når du leser dette nummeret av Vakttårnet. Men det er meget mer å få. Hvis du vil ha del i det, så kom sammen med den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, som har brakt deg dette bladet. Lær å kjenne de nærende sannheter om Guds rike. Lær hvordan du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden. La Jehovas vitner få lov å bringe deg åndelig føde uten omkostninger for deg. Undersøk den. Sammenlign den med Bibelen, så vil du forstå at dette er den åndelige føde som er forutsagt av Guds profet: «Nå vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter.» — Es. 55: 1, 2.