«Gå inn gjennom den trange port»

ELSKER du sannhet og rettferdighet? Da ønsker du å gå inn gjennom de rette prinsippers trange port. Men ta deg i akt! Du kommer til å støte på en fristende sidevei, en vei med egen nyttens vide port. De store masser går inn gjennom denne porten, de som støtter den ideen at «hensikten helliger midlet».

På Jesu tid fulgte jødene sine hyrder i den handlemåte de fant mest fordelaktig. Med tanke på Kristus uttalte de jødiske yppersteprester: «Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.» De jødiske religionslederne ønsket å beholde Jerusalem med dens rike tempelinntekter under sin kontroll. Derfor sa ypperstepresten til dem: «Det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.» Det syntes å være mest bekvemt for dem at Jesus døde. — Joh. 11: 48, 50.

Kristi første etterfølgere fulgte de rette prinsippers vei. Det betydde at de måtte gå inn gjennom en ’trang port’ til «den vei som fører til livet». Men de forsøkte ikke å utvide porten ved å inngå kompromiss. De avviste den selviske fordels brede port ved å si: «Vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker.» — Matt. 7: 14; Ap. gj. 5: 29, NW.

Men etter apostlenes død og særlig fra det fjerde århundre av skjedde det som Kristi apostel forutsa: «Blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» (Ap. gj. 20: 30) Disse selviske menneskene ønsket tilhengere. Hvordan fikk de det? Historikeren Sir James Frazer besvarer dette spørsmålet i sitt verk The Golden Bough: «Ved å moderere de altfor strenge prinsippene til dens Grunnlegger, ved å utvide litt på den trange port som fører til frelse.» Etter hvert som tiden gikk, ble porten utvidet mer og mer. En falsk kristendom oppsto.

Historikeren Frazer forteller oss mer idet han trekker en parallell mellom kristenhetens kristendom og den hedenske verdens buddhisme: «Hvis slike trosformer skulle bli nominelt antatt av hele nasjoner og av verden, var det påkrevet at de først ble modifisert eller forandret slik at de til en viss grad stemte overens med det alminnelige folks fordommer, lidenskaper og overtroiske forestillinger. . . . Etter hvert som tiden gikk, absorberte derfor de to religioner i nøyaktig forhold til sin voksende popularitet mer og mer av de dårligere elementer som de egentlig var blitt opprettet for å fortrenge.»

Det har vært det ene kompromiss etter det andre. På området for menneskelig samkvem er de guddommelige prinsippers trange port, i forbindelse med ekteskap og moral blitt utvidet. Hva er følgene? Kristenhetens brede vei er bestrødd med vrakene fra talløse mislykte ekteskap og er fylt med store sjokkerende avisoverskrifter om tiltagende kriminalitet og ubeskrivelig umoral. En prest skriver i The Interpreter’s Bible: «Vi har samtykket i skikker og formål som er fullstendig i strid med idealene og ånden i den religion vi bekjenner oss til.»

Det kunne neppe være annerledes når religiøse ledere unnlater å følge Guds prinsipper, som for eksempel at en kristen skal holde seg atskilt fra verden. Bibelens prinsipp er: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!» «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud.» (1 Joh. 2: 15; Jak. 4: 4) Av selviske grunner, for å ha menneskers gunst, har de religiøse lederne brutt med rette prinsipper.

«Gå inn gjennom den trange port,» erklærte Kristus, «for bred og rommelig er den vei som fører til ødeleggelse, og mange er de som går inn gjennom den; men trang er den port og snever den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 13, 14, NW.

Kristenhetens presteskap, som stadig inngår kompromiss, har for å få hele stater og nasjoner til å følge seg rettet egennyttens beleiringsskyts mot den trange port. Ved å brenne av salve etter salve av kompromisser mot de guddommelige prinsippers trange port har presteskapet ført folket i store masser gjennom en port som er gjort så vid som den på noen måte kan bli.

«Gå inn gjennom den trange port,» sa Jesus. Har du gjort det?