Vanfør, men aktiv
ER DIN bevegelsesfrihet begrenset på grunn av dårlig helse? Er det fristende for deg å si: «Hva kan vel jeg i min tilstand gjøre for Jehova? Hvordan kan vel jeg prise ham offentlig?» Har dine fysiske skrøpeligheter vist seg å være en «torn i kjødet» som hindrer deg fra å komme sammen med dem som tilber Gud i sannhet? Hvis det er tilfelle, så husk da den holdning Paulus inntok overfor sin «torn i kjødet»: «Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.» Hvordan kunne han være det? Jehova fortalte ham det: «Min kraft fullendes i skrøpelighet.» — 2 Kor. 12: 7—10.
Legemlig svakhet behøver ikke nødvendigvis å bety åndelig svakhet, og en lenket kropp behøver ikke å bety et trellbundet sinn. Det er mange vanføre som har et klart og friskt sinn, og som er fullt i stand til å «ha til forbilde de sunne ord» som de har hørt, «i tro og kjærlighet i Kristus Jesus». — 2 Tim. 1: 13.
Men hvordan kan en vanfør få satt sitt sinn i kontakt med andre kristne menneskers sinn for å lære og med velvillige menneskers sinn for å undervise og lovprise? Tenk over dette svaret fra en som har vært vanfør i over trettitre år, og som er fullstendig lammet og lenket til sengen på grunn av leddgikt. Hun er helt hjelpeløs og totalt blind.
Hun sier: «Jeg er lykkelig over å kunne si at jeg er en regelmessig forkynner, som ikke bare utfører tilfeldig forkynnelse, men takket være vennlige menneskers hjelp får jeg skrevet brev ved at jeg dikterer dem, og så sender jeg sammen med dem en brosjyre, et blad eller en traktat. Dessuten har jeg nå i nesten et år hatt det gledelige privilegium å kunne være til stede ved et bibelstudium på tjenestesentret like over gaten der vi bor. Dette har vært mulig på grunn av et høyttalende telefonanlegg som ble installert for fire år siden mellom vårt hjem og hjemmet til min søster og svoger forat de skulle kunne hjelpe meg når jeg hadde behov for det. Dette anlegget blir nå benyttet for å gjøre det mulig for meg å ’overvære’ møtene. Det er ikke alltid jeg hører alt som blir sagt, men jeg hører så meget at det er blitt en rik velsignelse. Jeg har også det gledelige privilegium å delta i studiet ved at jeg svarer på spørsmål som blir stilt meg.»
Nå, hvordan er det med deg? Ditt tilfelle er kanskje ikke identisk med dette. Det kan være at alle de tiltak som her er nevnt, ikke passer for deg. Men det du kan lære av dette, er at kanskje du også kan finne nye måter og meddele deg til andre på, hvis du bare tenker over ditt tilfelle og prøver å oppspore alle muligheter. Ved at du får gitt uttrykk for din forståelse av sannheten, vil du få et lysere syn på livet, ditt sinn vil bli mer våkent, dine åndelige gleder vil øke, og du kan si med apostelen Paulus: «Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk».