Gjendrivelse av dårskap

● En dag i 1529 holdt den engelske reformator Hugh Latimer en preken i Cambridge der han talte varmt for at Bibelen burde oversettes, og at den burde leses av alle. Presteskapet var rasende, spesielt fordi det stadig ble smuglet inn eksemplarer av Tyndales engelske bibeloversettelse i England, og fordi presteskapet ikke klarte å få brent dem fort nok. Noen rasende munker valgte ut munken Buckingham til å knuse Latimers argumenter. Neste søndag var det denne munken som holdt prekenen, og han spurte med et triumferende smil: «Når Bibelen sier at ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike, vil ikke da plogmannen når han leser disse ordene, føle seg tilskyndet til å holde opp med å pløye for ettertiden, slik at ingen kommer til å så og høste? Og når bakeren leser: ’En liten surdeig syrer hele deigen,’ vil han ikke da for ettertiden bli for sparsommelig med surdeigen, til stor skade for vår helse? Og når en simpel mann leser ordene: ’Om ditt øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg,’ da vil han straks rive ut sine øyne, og hele riket blir fullt av blinde mennesker, til stor skade for folket og avgjort til kongens mishag. Således vil hele riket komme i forvirring ved at de hellige skrifter blir lest.» Uken etter svarte Latimer på munkens preken: «Det er bare barn og dårer som ikke skjelner mellom språkets billedlige og bokstavelige betydning — mellom det bilde som blir benyttet, og den ting dette bilde skal representere. For eksempel,» sa Latimer videre, idet han kastet et gjennomtrengende blikk på sin motstander, som satt like foran prekestolen, «hvis vi maler et bilde av en rev som står og preker i en munkekutte, vil ingen falle på å tro at det betyr en rev, men alle vil forstå at hensikten er å beskrive den sluhet og det hykleri som så ofte finnes under en slik drakt.»