Spørsmål fra leserne

● Hvis en ugift gravid kvinne som har ordnet med bortadopsjon av barnet sitt, deretter får kunnskap om sannheten før barnet blir født, bør hun da føle seg forpliktet til å beholde barnet selv for å lære det opp i Guds Ords sannhet?

Man kan framholde at barnet vil få flere materielle goder hvis det blir adoptert, og at det i så fall også slipper å bli brennemerket fordi det er født utenfor ekteskap. Men de åndelige goder er viktigere enn de materielle, og hvis det er påkrevet, kan samfunnets brennemerke unngås ved at moren flytter til et annet sted.

Jehova har gitt foreldre dette bud: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Hvordan kan en mor få gjort dette hvis hun gir barnet sitt bort? Hvordan kan hun da gi det den rette start i livet? For å få gjort det, må en følge dette påbud: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» — 5 Mos. 6: 6, 7; Ordspr. 22: 6.

I øyeblikket kan det kanskje se ut til å være best å befri seg for problemet ved å bortadoptere barnet, men dette ville stride mot morsinstinktene, og etter en tid ville moren kanskje angre bittert hvis hun løste problemet på denne måten. Det ville stride mot en mors naturlige hengivenhet å gi fra seg barnet, selv om det står skrevet at mange mennesker nå i de siste dagers vanskelige tider skulle være «uten naturlig hengivenhet». Det er nok bedre å følge den handlemåte morsømheten og kjærligheten til avkommet tilsier, og bevare en ren samvittighet. Etter alt å dømme ville en også krenke den kristne tros prinsipper ved å unnlate å føre tilsyn med det barnet en setter til verden. Paulus skrev: «Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 2 Tim. 3: 3, NW; 1 Tim. 5: 8.

Av disse grunner er det øyensynlig modigere og mer kristent å bære byrden med å beholde og oppdra barnet til tross for de følger det kan få, for eksempel at en taper sitt gode rykte. Dette er særlig tilfelle nå da moren har fått kunnskap om sannheten og vil være i stand til å lære sitt barn sannheten og kanskje gjøre det mulig for barnet å få leve evig i en ny, rettferdig verden. Vedkommende som befinner seg i denne vanskelige situasjon, må selv treffe avgjørelsen angående hva hun skal gjøre.