Ikke for unge til å lytte og lære

At barn i ung alder kan lytte og lære, framgår tydelig av følgende rørende opplevelse som blir fortalt av en misjonær i Korea: «For et par måneder siden begynte tre små gutter (omkring 5, 7 og 9 år gamle) å komme på våre møter. De kom hver gang, og snart hadde alle tre sin egen bibel og sitt eget eksemplar av Vakttårnet. Etter hvert som skriftstedene ble lest, begravde de sine små neser i biblene sine og fulgte med. Til å begynne med lot det ikke til at noen av brødrene hadde noe kjennskap til dem. Jeg prøvde flere ganger å snakke med disse guttene, men klarte ikke å komme på talefot med dem. Til slutt fikk vi rede på hvordan det forholdt seg med dem. Guttenes foreldre var blitt drept under krigen, og siden den tiden har de for det meste klart seg selv. De bor sammen i en liten hytte; og den eldste er ’mor’ for de andre. Det er noen pene gutter, men de virker ikke som barn i det hele tatt. Dette er en ganske vanlig foreteelse her hvor så mange er blitt berøvet sin barndom på grunn av krigen. Forrige torsdags kveld holdt sjuåringen sin første tale ved den teokratiske tjenesteskolen. Han så ren og velstelt ut, og de andre to var tydeligvis meget stolte av ham. Ordene rant ut av ham som kuler av et maskingevær, slik det er vanlig å lese her, og det spratt nok fram en tåre eller to i øyekroken da vi hørte livets ord fra den kjære lille kroppen. Etter møtet snakket jeg til dem alle tre og fortalte dem hvor glad Jehova var over å ønske dem velkommen i sin ’familie’, og for første gang så jeg dem smile.»