Kirkeledere i dilemma
I SLUTTEN av 1955 hadde nordvestre synode av den forente lutherske kirke i Amerika tre kjetterisaker oppe til behandling, og de anklagede var prestene Crist, Gerberding og Wrigley. Ifølge avisene skulle Crist ha gjort seg skyldig i å benekte at Adam er ansvarlig for menneskenes syndige tilstand, påstå at Gud ikke besvarer bønner og at bønnen bare eier den åndelige kraft som oppmuntrer den bedende til å hjelpe seg selv eller virke aktivt for å tjene andre, benekte at Jesus ble født av en jomfru og at Kristus oppsto fra de døde og steg opp til himmelen, og i å gi naturlige forklaringer på Jesu Kristi mirakler. Angående de miraklene som besto i at han mettet store menneskemengder med noen få brød og fisker, ga han for eksempel denne forklaring: «Kanskje Han overtalte dem som hadde tatt niste med, til å dele den med dem som ikke hadde det.»
Det religiøse ukebladet The Christian Century, som ikke tilhører noe bestemt kirkesamfunn, hadde blant annet følgende å si om denne saken i nummeret for 23. november 1955: «Luther var en mangfoldig og ustadig kristen som sa en mengde forskjellige ting ved mange forskjellige anledninger. . . . [Det er] vanskelig å tenke seg noen som kan hevde at de vet nøyaktig hva den lutherske lære går ut på. . . . Vanskeligheten med Crist og Gerberding og Wrigley er at de trodde det de ble opplært i ved sine lutherske seminarier. Og disse seminariene har med hele kirken å gjøre. Før eller senere må derfor de kirkelige myndigheter treffe en avgjørelse om hva som skal gjøres med synodeledere og lokale prester som avskjediger andre prester fordi de tar det de har lært ved teologiske skoler, alvorlig.»
Redaktøren bemerket deretter at han følte det på samme måte som disse prestene. Han sa: «Resten av oss klager over at de sikre resultater som de mest lærde kommer til, øyensynlig aldri når fram til menighetene. Det skulle ikke være merkelig om de få som anstrenger seg i så måte, må lide den skjebne å bli avsatt!» Deretter finner han trøst i de ordene en av de fremste teologer i De forente stater, Reinhold Niebuhr, visepresidenten ved Union teologiske seminar, sendte til menigheten til en av disse pastorene: «Jeg vil rådføre meg med noen av mine kolleger fordi jeg tror at kristne ledere avgjort bør støtte disse unge menn, hvis lære på ingen måte er kjettersk, men i overensstemmelse med hovedtyngden av kirkens kristne overbevisning.»
Etter dette er altså «de sikre resultater som de mest lærde [blant teologene i det tjuende århundre] kommer til», i overensstemmelse med den oppfatning Crist ga uttrykk for, nemlig at man ikke bør tro på at Bibelen er Guds Ord, eller ha noen større tiltro til dens beretninger enn om de var blitt skrevet av en hvilken som helst romanforfatter eller historiker med tvilsomme evner eller av tvilsom pålitelighet. Dette sier redaktøren for et av de ledende «kristne» ukeblad i U.S.A. Og dette er «i overensstemmelse med hovedtyngden av kirkens kristne overbevisning» ifølge visepresidenten for Union teologiske seminar. I vår tid er det i sannhet slik at ’de blinde leder de blinde’. — Matt. 15: 14.