Hold tungen i tømme
«HVA hjertet flyter over av,» sa Jesus, «det taler munnen.» Viser det som kommer ut av din munn, at du har et rent hjerte? Eller er de gode tingene som kommer ut derfra, av og til befengt med urenheter? Bespottelig tale, et skittent språk og uanstendige vitser er alminnelig i vår tid, og mange mennesker får sitt hjerte og sin munn besmittet med slike ting. — Matt. 12: 34.
Men de kristne kan ikke på noen måte følge med denne tendensen. Paulus skrev: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» — Ef. 5: 3—5.
Det er ditt sinn som styrer din ferd og som leder deg, så hvorfor fordunkle dets dømmekraft med urenheter som på en slu måte får deg til å tenke at du like godt kan gjøre det som disse ordene sier, sette ut i livet de uanstendige handlingene som de skitne ordene og historiene forteller om? Hvis du gjentar slike historier, vil etter hvert din avsky for dem forsvinne og det får deg til å tro at slike umoralske handlinger er vanlige, at andre mennesker gjør slike ting, snakker om det og hører på det, og at du derfor like godt kan følge deres eksempel.
Noen menn ler av grove vitser og benytter seg av skamløs tale fordi de streber etter å bli godtatt som en «grepa kar» av dem som betrakter slike ting som et tegn på virkelig karslighet. Men en virkelig mann er den som har styrke til å stå imot alt slikt og til å nekte å ta de skitne historiene i sin munn. En som farer med skamløst snakk, gjør det ofte i et forsøk på å virke «barsk» fordi han ikke vet nok til å gjøre det som er rett. Du ønsker sikkert ikke å høre med til den klassen; ta derfor en fast beslutning om å oppføre deg som en mann. Skittent snakk gjør ikke en mann av noen, men det gjør en moralsk beslutning om å gjøre det som er rett!
Det er lett å legge seg til dårlige vaner, men det er vanskelig å bli kvitt dem. Hvis man har mot, kan man imidlertid bli kvitt dem: «Men legg dem nå virkelig bort alle sammen, vrede, sinne, krenkelser, spottende tale og slibrig snakk av deres munn. Lyv ikke for hverandre. Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den.» (Kol. 3: 8—10, NW) Bibelen er ikke likegyldig i dette spørsmålet, men klar og bestemt. Hvis man bruker tungen sin på en løsaktig måte, kan det oppveie det gode man gjør, for «dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves». — Jak. 1: 26.
Det er usømmelig og upassende for kristne å føre et skittent språk, og de har ingen unnskyldning for å gjøre det. Det kan være et tegn på at de har et urent sinn. Det kan føre til usømmelige handlinger. Men de kristne vil være klar over at rett tale som blir brukt på en rett måte, kan lede dem i riktig retning. Hva slags hjerte ønsker du å ha? Hvilke ord vil du la strømme ut fra det? Hva slags språk vil du fortsette å benytte? For de kristne kan det være bare ett svar på disse spørsmålene. Vil du svare med det rette svaret?