Spørsmål fra leserne
• I Esaias 54: 1 står det: «Den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann.» Hvem er den gifte kvinne som blir omtalt her? — M. F., U.S.A.
«Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier [Jehova].» Beretningen fortsetter med en oppfordring til den enslige kvinne om at hun skal gjøre sitt telt større og forberede seg på økning fordi hennes ungdoms og enkestands skam skal glemmes: «For din skaper er din ektemann, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn.» I vrede hadde Jehova for et øyeblikk skjult sitt åsyn for henne, og han hadde forlatt henne et lite øyeblikk, men i stor barmhjertighet og miskunnhet forbarmer han seg nå over den enslige som var som en enke, og velsigner henne med tallrikt avkom og gjør henne i denne henseende mer velsignet enn henne som har mann. — Es. 54: 1—8.
Paulus omtalte disse to symbolske kvinner og sammenlignet dem med Sara og Hagar: «Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne; men trellkvinnens sønn er født etter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet. I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom; dette er Hagar. For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er; for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, liksom Isak. Men liksom dengang han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter ånden, således og nå. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! for trellkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. Derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes.» — Gal. 4: 22—31.
Hagar representerte lovpaktordningen som ble innstiftet på Sinai berg og som frambrakte det naturlige Israel som en nasjon, et folk for Jehovas navn, og som førte til byggingen av Jerusalem med dens tempel hvor det skulle frambæres offer i overensstemmelse med paktens bestemmelser. Lovens krav minnet til stadighet dette naturlige, jordiske Jerusalem om at det var i trelldom under synd og død. De barna som denne ordningen frambrakte, var i trelldom, akkurat ’som trellkvinnen Hagars sønn var. Likevel var de lenge de eneste barna som ble født. Sara hadde ikke noe avkom trass i at hun var den frie kvinne og var blitt lovt en sønn. Til slutt fikk hun denne sønnen, Isak. Hun representerte ordningen med den nye pakt og Jerusalem der oppe, som ventet lenge før den frambrakte noe avkom. Helt til Sara fødte, var hun enslig, lik en forstøtt ungdomshustru, lik en enke, som om hun var ugift eller uten mann hva det å få avkom angår. Det var det Jerusalem som Hagar representerte, som virkelig så ut til å være gift og produsere avkom.
Det hebraiske ordet for byer et hunkjønnsord. En by blir omtalt som en kvinne, og dens innbyggere blir kalt for dens barn. Det himmelske Jerusalem, Jerusalem der oppe, Jehovas usynlige organisasjon, frambrakte til slutt, i likhet med Sara, en lovt ætt, den Ætt som ble lovt i 1 Mosebok 3: 15. Etter en ventetid på fire tusen år gjorde den dette da Jesus trådte fram som Jehovas Sønn da han ble døpt og ble født av den hellige ånd. Flere frie løftets barn, som ikke var under den trelldommens lovpakt som Hagar var et bilde på, ble frambrakt av den frie kvinne på pinsedagen og deretter, da andre ble født av den hellige ånd og ble gjort til en del av Kristi legeme eller hans himmelske menighet. De ble forfulgt av det jødiske religionssystem og dets ledere, motbildet til Hagars sønn Ismael som forfulgte Isak. Ikke desto mindre økte avkommet til Jerusalem der oppe i antall, mens avkommet til det naturlige, jordiske Jerusalem, som viste seg å være utro, ble forkastet som den store Far og Ektemann Jehovas barn. Sara var en kvinne som bodde i telt, og hvis familien økte, ville det ha betydd at hun måtte utvide teltet; derfor ble det sagt til den kvinnen eller organisasjonen som tilsvarte Sara, at den tiden ville komme da hun ville bli nødt til å utvide sitt telt. I sin tid ville hun få mer avkom enn den Hagar-lignende lovordningen som hadde frambrakt Israels nasjon, som jo alle sammen, på en liten levning nær, var utro og fortsatte å være i trelldom under synd og død. Den gifte kvinne i Esaias 54: 1 var derfor det utro Jerusalem, hvis innbyggere eller barn ble forkastet, mens hun som så lenge hadde vært enslig, lik en forstøtt hustru eller enke uten barn, er Jehovas universelle organisasjon, Jerusalem der oppe, som i rette tid frambringer mange barn.