Spørsmål fra leserne
• Apostlenes gjerninger 14: 14 taler om «apostlene Barnabas og Paulus». Hvorfor blir Barnabas, som ikke var en av de tolv apostler, her kalt en apostel? — H. B., Kanalsonen.
«Apostel» betyr en sendemann, en som er sendt ut. Apostlenes gjerninger 14: 14 omtaler Barnabas som en apostel fordi han var på en misjonsreise med Paulus, og han var blitt sendt ut av den kristne menighet i Antiokia under den hellige ånds veiledning. (Ap. gj. 13: 1—4) I 2 Korintierne 8: 23 (NW) taler Paulus om «våre brødre» og sier at de er «menighetenes apostler», som ifølge fotnoten betyr at de var «sendemenn; utsendte menn». [I vår norske bibel står det «menighets-utsendinger».] De var sendt ut av menighetene for å representere dem, og på deres bekostning. I Filippenserne 2: 25 omtaler Paulus Epafroditus som deres utsending, eller ifølge fotnoten i New World-oversettelsen, som deres apostel. Selv Kristus Jesus blir omtalt som Guds apostel, fordi han var utsendt fra Gud i et jordisk oppdrag. — Heb. 3: 1.
Denne forståelsen rydder bort det som noen har ment var en uoverensstemmelse mellom Apostlenes gjerninger 9: 26, 27 og Galaterne 1: 17—19. I Apostlenes gjerninger står det at da Paulus kom til Jerusalem, søkte han å holde seg nær til disiplene, men de var redde for ham fordi de ikke hadde noen positiv sikkerhet for hans omvendelse, og det står videre at «Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene» og fortalte dem nærmere enkeltheter om Paulus’ omvendelse og om hans kristne oppførsel i Damaskus. I Galaterne forteller Paulus om at han dro til Jerusalem, tre år etterat han var kommet tilbake til Damaskus etter en tur til Arabia, og han sier videre: «Jeg [dro] opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble femten dager hos ham; men noen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.» Den eneste av de tolv apostler Paulus besøkte på sin tur til Jerusalem, var Kefas, det vil si Peter. Men dette motsier likevel ikke det faktum at Barnabas på den tiden «førte ham til apostlene». Det står ikke at Barnabas førte ham til de tolv apostler, eller utvalget på tolv. Peter var den eneste av de tolv apostler Paulus traff da. Om han har truffet noen andre apostler der, må de bare ha vært utsendinger. I den forstand kunne Jakob, Herrens bror, kalles en apostel, som det ser ut til at Paulus gjør.
• 5 Mosebok 10: 1—4 viser at Jehova skrev det andre settet av de ti bud på stentavlene, men 2 Mosebok 34: 27, 28 sier at Moses skrev det andre settet. Kan det gis en forklaring på denne tilsynelatende uoverensstemmelsen? — I. Z., Michigan.
Representert ved en engel skrev Jehova på Sinai berg det første settet på stentavler for Moses, og dette settet knuste Moses i vrede da han kom ned fra berget og fant at israelittene tilba gullkalven. (2 Mos. 32: 15, 16, 19) Jehova skrev da et annet sett på nye stentavler, som vist i 5 Mosebok 10: 1—4. En omhyggelig undersøkelse av 2 Mosebok 34: 1—28 viser at disse to skriftstedene ikke er i strid med hverandre, men stemmer overens. 2 Mosebok 34: 1 sier tydelig at Jehova ville skrive på det andre settet med tavler de samme ti bud som han representert ved engelen skrev på de første tavlene. I versene 10 til 26 leser vi om at det ble gjort en pakt mellom Jehova og Israels folk, og vers 27 viser så at Jehova befalte Moses: «Skriv nå du opp disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.» Denne pakts ord, fra versene 10 til 26, omtaler ikke de ti bud. Deretter sier vers 28: «Og han var der hos [Jehova] førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord [bud, AS].»
Når vi tar i betraktning at det sies i vers 1 at Jehova ville skrive de ti bud, og vers 27 bare viser at Moses fikk befaling om å skrive de paktens ord som er omtalt i versene 10—26, så må vi trekke den slutning at pronomenet «han» i den avsluttende setning i vers 28 går tilbake på Jehova og ikke på Moses. Bibelske kommentatorer er i alminnelighet enige om dette, og i Rotherhams oversettelse står det siste «Han» i vers 28 med stor forbokstav, for å vise at det hentyder til Jehova Gud og ikke til Moses. Det er således ikke noen uoverstemmelse mellom 2 Mosebok 34: 27, 28 og 5 Mosebok 10: 1—4.
• Boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord»] sier at Satan tilbød seg å gjøre Jesus til den sjuende verdensmakts hersker. Skulle det ikke ha stått den sjette verdensmakt i stedet for den sjuende? — A. W., De forente stater.
Den uttalelsen spørsmålet gjelder, står nederst på side 109 og øverst på side 110 og lyder slik: «Satan Djevelen tilbød seg å gjøre Jesus Kristus til den sjuende verdensmakts hersker hvis han bare ville forsake tilbedelsen av Jehova og foreta én tilbedelses-handling overfor Dragen, idet han viste Jesus alle den bebodde jords riker og sa følgende til ham på fristelsens berg: ’Jeg vil gi deg all denne myndighet og deres herlighet, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.’ I motsetning til dyret avslo Jesus dette. — Luk. 4: 5—8, NW.»
Uttalelsen er riktig slik den er, og det er meningen at det skal stå sjuende, ikke sjette. Det var ikke slik at Satan ville gi Jesus den sjette verdensmakt som da besto, og at Jesus skulle føre den verdensmakten videre. Den skulle ikke være en fortsettelse av det romerske rike, den sjette verdensmakt, bare med den forskjell at Jesus skulle ha herredømme over den. Satans tilbud gikk ut på at herredømmet skulle bli tatt fra den sjette verdensmakt og gitt til Jesus, og at Jesus derpå kunne opprette sitt eget regjeringssystem over de ervervede verdens riker. Denne nye herskermakt under Kristus ville da bli den nye makt på jorden, erstatte den sjette verdensmakt og dermed selv bli historiens sjuende verdensmakt. Men Jesus avslo tilbudet og erstattet ikke den sjette verdensmakt, Roma, med et styre som var hans eget, og som ville bli det sjuende. Århundrer senere oppsto det imidlertid en sjuende verdensmakt som inntok den stillingen Roma engang hadde hatt, nemlig det anglo-amerikanske rike, men det er ikke denne sjuende verdensmakt det hentydes til i den ovenfor siterte uttalelse fra «New Heavens and a New Earth».