Spørsmål fra leserne
● Hvordan kan man si at Kristi annet nærvær er som en usynlig ånd og ikke som et synlig legeme, i betraktning av Åpenbaringen 1: 7? — J. E., Illinois.
Johannes 14: 19 viser tydelig at Kristus ikke skal komme igjen i synlig skikkelse: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke mer.» (NW) Etter sin død som en menneskeskapning ble han oppreist som en åndeskapning, usynlig for menneskelige øyne, og i denne usynlige, åndelige skikkelse skal han fremdeles være i tiden for sitt annet nærvær. Dette blir ikke motsagt av Apostlenes gjerninger 1: 11 (NW) i forbindelse med Jesu himmelfart: «Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» Det sies ikke her at de disiplene som så ham fare opp, skulle se ham komme igjen, og det sies heller ikke at de som skulle være på jorden på dette tidspunktet i framtiden, skulle se ham i en synlig skikkelse. Det taltes i det hele tatt ikke om hans skikkelse i forbindelse med hans annet nærvær, men om at hans komme skulle være på samme måte som hans bortgang. Den måten han gikk bort på, var stille og rolig, uten noen stor demonstrasjon fra himmelen, og uten at den vantro verden under Satan la merke til det. Dette stemmer med den måten andre skriftsteder sier han skulle komme igjen og være nærværende på.
Men hvordan stemmer denne oppfatningen med åpenbaringen 1: 7? Dette skriftstedet lyder (NW): «Se! han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham; og alle jordens stammer skal slå seg selv i sorg på grunn av ham.» Åpenbaringen er skrevet i et symbolsk språk, og dette verset er delvis symbolsk. Gjennom hele denne boken blir skyer brukt i symbolsk betydning, og representerer derfor noe annet enn bokstavelige skyer på himmelen. Hvis Kristus kom i et menneskelegeme, kunne selvfølgelig ikke hvert øye på jorden straks se ham, så det kan ikke være ment bokstavelig. De som gjennomstang ham er døde, og vil ikke kunne se ham. Derfor må det å se ham og gjennomstinge ham foregå på en symbolsk måte.
Jesu disipler spurte ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Som svar forutsa Jesus hendelser og tilstander som skulle være en synlig gjenspeiling av hans usynlige annet nærvær. Hvis hans nærvær skulle være synlig i menneskelig skikkelse, ville de mange synlige beviser ikke være nødvendige som tegn på hans nærvær. Blant disse beviser var den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Kristi rike. (Matt. 24: 3—21, NW) Denne forkynnelsen, sammen med de andre synlige, forutsagte beviser, opplyser mange slik at de med ’sitt hjertes øyne’ ser Kristi annet nærvær. (Ef. 1: 18) Men for de flestes vedkommende blir det slik at de ikke vil komme til å kjelne hans usynlige nærvær før det gir seg til kjenne i Harmageddons store trengsel. Da vil alle jordens stammer sørge på grunn av den ødeleggelse som blir satt i verk imot dem, men det blir en selvisk sorg over deres egen forfatning, og ikke en angrende sorg over deres egne urette handlinger. I siste instans vil så hvert øye se ham i aksjon i Harmageddons ødeleggelse, og vil vite at han er nærværende og at Jehova er den Høyeste. — 2 Tess. 1: 6—10; 2: 8.
Hvordan gjennomstinger noen av disse ham på en symbolsk måte? Ved å forfølge hans etterfølgere som nå er på jorden. Jesus forutsa at han i denne tiden skulle skille folkeslagene som en hyrde skiller fårene fra gjetene. Fårene får liv fordi de ga Kristus mat da han var sulten, ga ham å drikke da han var tørst, tok vennlig imot ham da han var en fremmed, kledde ham da han var naken, så til ham da han var syk, og besøkte ham da han var i fengsel. Men da Kristus ikke er legemlig til stede så han kan bli behandlet slik, spør fårene når de gjorde disse ting for ham. Han svarer: «I den grad dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.» Gjetene ble forbannet fordi de ikke hadde gjort noen av disse ting mot Kristus, siden de ikke gjorde noen av disse vennlige handlinger mot hans etterfølgere. (Matt. 25: 31—46, NW) Da Saulus fra Tarsus forfulgte Kristi etterfølgere, viste Jesus seg for ham på en mirakuløs måte, og sa: «Saul! Saul! hvorfor forfølger du meg?» Saulus spurte om hvem det var som talte, og svaret var: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» (Ap. gj. 9: 4, 5) Ved å forfølge og gjennomstinge Kristi etterfølgere kan mennesker på jorden i dag bli klassifisert som «de som har gjennomstunget ham».