Spørsmål fra leserne

• Av svaret på side 63 i Vakttårnet for 15. februar ser det ut til at dere mener at det er galt å ha kjønnslig omgang uten å få barn. Er det slik dette svaret skal oppfattes? — H. M., New Jersey.

Nei, sammenhengen viser at det ikke var noe slikt vi ville ha fram. Spørsmålet gjaldt den skikken at forlovede par i skandinaviske land har kjønnslig omgang før ekteskapet, og med tanke på dette framholdt svaret: «Formålet med denne kjønnslige omgang kunne ikke være det formål som det sanne ekteskap har, nemlig å sette barn til verden for ellers skulle vi få se at slike par fikk barn i sin forlovelsestid, særlig når det gjelder lange forlovelser, og før den juridiske handling finner sted.» Slike mennesker kan umulig ha tanke for barn når de har kjønnslig omgang, slik tilfelle kan være med et ektepar. Det forlovede par ville frykte graviditet fordi det ville føre vanære over dem og gi deres avkom stemplet uekte. Deres frykt har sin rot i en skyldfølelse, og det tyder på at de vet at de egentlig ikke har rett til å ha kjønnslig omgang etter som de ikke er gifte. Hvis de fikk et barn, ville det gjøre denne overtredelsen offentlig kjent.

Ektevidde folk ville ikke frykte for å få barn av slike grunner, selv om de kanskje avholder seg fra å få barn av andre årsaker, og det med god samvittighet. De kan avholde seg fra det av hensyn til at hustruen er så svak at hennes liv ville bli satt på spill ved en barnefødsel. Økonomiske grunner kan holde dem tilbake. Noen ektepar vil også avholde seg fra å få barn nå forat de fortsatt skal kunne beholde en stilling eller et tjenesteprivilegium som legger stort beslag på deres tid. Vi vil ikke forsøke å ta stilling til hvor gyldige disse eller andre grunner kan være i de enkelte ektepars tilfelle, for det står til hvert ektepar å være klar over hvilke grunner de har og vite hvorvidt de er gyldige nok til at de kan gjøre det med god samvittighet, og det står likeledes til dem å bære ansvaret for sin avgjørelse overfor Jehova Gud. Selskapet Vakttårnets holdning er fremdeles den samme som den vi ga uttrykk for over to år tilbake. Av hensyn til dem som ikke er på det rene med det svaret, skal vi sitere første avsnitt av det:

«Hverken etter landets lov eller fra Guds ord har vi noen myndighet til å gi råd angående preventive midler. Ansvaret for å bruke dem hviler på dem som avgjør at de ifølge sin samvittighet kan bruke dem, og det blir den Gud som de tjener som skal gi dem en rettferdig dom, og ikke vi. Ektepar som er i sannheten, må selv avgjøre om de vil ha barn eller ikke. Det er ikke vår sak. Hvert ektepar må ta sine egne forhold i betraktning og tenke på de hensikter de har, treffe en avgjørelse, følge en kurs og så overfor Gud ta ansvaret for denne kurs og dens følger. Men vi hevder avgjort at hensikten med ekteskapet fra Guds side var at det skulle bli frambrakt barn. Hvis derfor et ektepar ønsker å få barn nå, før Harmageddon, så er det helt i sin orden, og ingen burde kritisere dem for det og derved blande seg opp i deres saker. Heller ikke burde noen bli kritisert fordi de ikke får barn, og vi bør heller ikke bry oss med det for å få vite deres grunner til dette. Private ekteskapelig forhold er noe som utenforstående ikke har noe med.» — Vakttårnet for 1. oktober 1951, side 303.