Spørsmål fra leserne

● Da Kristus var på jorden og kastet ut demoner, ønsket de å være i et kjødelig legeme. Hvorfor? Ved en anledning bønnfalt for eksempel demoner som besatte mennesker, om å få lov til å fare inn i en svinehjord. Hvorfor? — T. C., Pennsylvania.

Beretningen om disse to demonbesatte mennene står i Matteus 8: 28—32. Markus og Lukas tar med flere detaljer i sine beretninger, selv om de taler som om det bare var én demonbesatt mann, sannsynligvis fordi den mannen de forteller om, var den som snakket med Jesus for dem begge. (Mark. 5: 1—16; Luk. 8: 26—35) I Markus’ beretning står det blant annet: «Da han fikk øye på Jesus et godt stykke borte, løp han og hilste ham ærbødig, og da han hadde skreket ut med høy røst, sa han: ’Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, den høyeste Guds Sønn? Ved Gud tar jeg deg i ed på at du ikke piner meg.’ For han hadde sagt til den: ’Kom ut av mannen, du urene ånd.’ Men han begynte å spørre ham: ’Hva er ditt navn?’ Og han sa til ham: ’Mitt navn er Legion, for det er mange av oss.’ Og han bønnfalt ham mange ganger om ikke å sende åndene ut av landet. Nå var det en stor svinehjord som gikk der på fjellet og beitet. De bønnfalt ham derfor og sa: ’Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.’ Og han ga dem lov. Dermed kom de urene åndene ut og fór inn i svinene, og hjorden styrtet over stupet ned i sjøen, omkring to tusen av dem, og de druknet den ene etter den andre i sjøen.» — Mark. 5: 6—13, NW.

Hvorfor ville denne legion av demoner så gjerne fare inn i svinene i stedet for bare å bli kastet ut? Hvis de fór inn i svinene, ville det på en meget kraftig måte vise tilskuerne i nærheten deres utdrivelse fra menneskene, og det ville vise hvor skadelig det er for kjødelige skapninger å bli besatt av demoner. Det ville være en demonstrasjon for de menneskelige tilskuerne på Jesu makt over demonene og demonenes makt over kjødelige skapninger. Alt dette kunne være formålstjenlig for Jesus, og kan forklare hvorfor han lot de urene åndene få lov til å fare inn i svinene, men det forklarer ikke hvorfor demonene selv ønsket å fare inn i svinehjorden. De ville ikke ha noen interesse av å gjøre framvisningen av Jesu makt over dem mer slående. Hvilke grunner kan de da ha hatt for sine bønnfallelser?

Det kan være at de hadde en viss unaturlig og sadistisk tilfredsstillelse av det. Det var ikke naturlig for åndeskapninger å søke tilhold i kjødelige legemer, men det er likevel tydelig at de ønsket å gjøre det til sine tider. Før vannflommen på Noahs tid var det enkelte opprørske åndeskapninger som sluttet seg til Satan, materialiserte seg i menneskeskikkelse og levde sammen med kvinner. De materialiserte seg ikke bare midlertidig i den hensikt å overbringe menneskene en åpenbaring, slik det enkelte ganger ble gjort av trofaste engler, men de materialiserte seg snarere for å være slik bestandig og for å kunne hengi seg til en atferd Gud ikke hadde utsett dem til. De handlet på en måte som var unaturlig for åndeskapninger, og frambrakte et bastardavkom som var sadistisk og oppførte seg som bøller. (1 Mos. 6: 1—4) Jehova Gud gjorde ende på deres ulydige, vellystige handlemåte i vannflommen, som ødela de menneskelige, kjødelige legemene de hadde materialisert seg i, og tvang dem til å vende tilbake til åndelig skikkelse igjen hvis de ville berge livet.

Etter som disse falne åndeskapningene da ikke lenger hadde makt til å materialisere kjødelige legemer og bruke dem, ser det ut til at de gjorde det som for dem måtte være det nest beste, og som sto i deres makt, nemlig å innrette seg i legemet til mennesker som alt var i live. Slike legemer kunne de besette og herje med i den grad at de fikk tilfredsstillelse for sine sadistiske og unaturlige begjær. Det var en form for perversjon, akkurat som når enkelte degenererte menn henfaller til sodomi og har kjønnslig omgang med menn i stedet for med kvinner, og til og med søker kjønnslig tilfredsstillelse hos dyr. Da demonene ikke kunne få fortsette å være i mennene, ville de derfor ha tillatelse til å fare inn i svinene.

Man vet ikke akkurat hvilken tilfredsstillelse de fant i dette, men det må ha vært noe ved det som ga dem en unaturlig tilfredsstillelse. Det ga dem i sannhet anledning til å torturere og pine, til å få avløp for sadistisk trang og til å være med på noe så ynkelig som å rotte seg sammen og gå løs på menneskene, for mange var jo sammen om å besette ett menneske, ikke bare i det tilfelle som er nevnt i spørsmålet, men også i andre tilfelle. (Matt. 12: 43—45) Seksuelt abnorme, perverse og sadistiske mennesker finner en sykelig fryd i seksualforbrytelser og annen slags vold, som i tilfellet med levittens medhustru og mennene fra Gibea og tilfellet med de to englene i Sodoma, som en mobb prøvde å besmitte. (1 Mos. 19: 4—11; Dom. 19: 22—25) Åndeskapninger som hadde vendt sin Skaper ryggen og besmittet og nedverdiget seg selv sammen med opprøreren Satan, gjorde derfor noe unaturlig da de gikk inn i kjødelige skapninger. De ble utvilsomt slaver av sin forfallenhet, og det ble en vane for dem å bestrebe seg på å tilfredsstille de lyster de hadde i sin falne tilstand.

Det er ingen grunn til å tro at de ikke kan besette mennesker i vår tid. Dermed er det ikke sagt at alle de som er sinnssyke, også er besatte, for det er ikke riktig. Sinnssyke mennesker er imidlertid svekkede, og det er en mulighet for at de er bedre egnet som skyteskiver for angrep og besettelse av demonene. Hos noen kan man se symptomer på at de er besatt av demoner, mens man hos andre bare kan se symptomer på sinnssykdom eller nervesammenbrudd. Vi må i dag være iherdige for å opprettholde et stort mål av åndelig styrke, for det er på den måten man kan gardere seg mot å bli tilholdssted for demoner. Vi må stenge dem ute av vårt sinn og vår kropp. Vi kan være trygge hvis vi tar på oss «hele den rustning Gud har gitt», og beholder den på. — Ef. 6: 10—17, NW.