Spørsmål fra leserne

● Hvorfor publiserer ikke Vakttårnet den ed som blir avlagt av Knights of Columbus, som har sirkulert vidt og bredt, og som inneholder en oppregning av grusomme ting de vil gå med på å gjøre for å fremme katolisismen’? — F. A., Ontario, Canada.

Vi publiserer ikke den eden som man påstår de har, fordi vi ikke har sett noe bevis for at den er ekte. Det blir ofte henvist til et sidenummer i USA’s Congressional Record som bekreftelse, og fra denne siden blir den også sitert. Denne siden i Congressional Record framstiller imidlertid bare denne «eden» som et eksempel på den grove fordreielse enkelte anti-katolikker nedverdiger seg til i sin propaganda. Den blir der ikke utgitt for å være en sann uttalelse i det hele tatt, og det er uriktig og uhederlig hvis noen tar denne «eden» ut av sin sammenheng og dertil angir Congressional Record som kilde for sitatet. Det er tilstrekkelig av sannferdige opplysninger om den katolske kirke som kan vise dens mangler. Bibelen er full av inspirerte skriftsteder som avslører dens læresetninger og skikker som falske, og vi ønsker å bruke slike sannheter til å bekjempe falskheten med, ikke å bli falsknere selv. Vi kan forresten opplyse at 1942-utgaven av Encyclopedia Americana på side 484 forteller at Knights of Columbus «har ingen ed, bare taushetsplikt».

• Er det å anbefale at man i forbindelse med Rikets sal har et lydtett rom hvor man kan ta barn som forstyrrer — et rom som er slik innrettet at foreldrene kan høre og kanskje se hva som foregår under møtet, uten at barnet kan forstyrre menigheten? — G. E., Pennsylvania.

Barna bør være i menigheten med sine foreldre, og de bør oppføre seg skikkelig. Foreldrene bør lære opp sine barn til å være veloppdragne. Det å gjøre i stand et slags «barneværelse» eller «bråkerom» for uregjerlige barn, forekommer oss å være ensbetydende med å gi etter for balstyrighet. Barna går glipp av å lære at de til sine tider er nødt til å sitte stille og høre på andre, og at de ikke alltid kan være midtpunktet for alles oppmerksomhet. Hvis et barn skriker eller forstyrrer møtet på andre måter, kan man ta det med utenfor lokalet og være der til det er blitt rolig, og så komme inn igjen. Hvis det er laget i stand et spesielt rom, kommer noen foreldre til å misbruke det og være der og ha sin oppmerksomhet delt mellom barna og det de hører gjennom høyttaleren. Resultatet blir at de hverken gir barna eller møtet den nødvendige oppmerksomhet. Det er bedre at foreldre og barn er på møtet og at moren- eller faren om nødvendig tar barnet med utenfor, gir det sin udelte oppmerksomhet og går tilbake når problemet er løst. Foreldrene kan gjøre dette hvis de vil sitte ved siden av sine barn, og de behøver ikke å forstyrre andre så meget hvis de sitter bak i salen og ytterst på benkeradene.

Hvis en krets har problemer med barn som forstyrrer, tror vi bestemt at løsningen ligger hos foreldrene og ikke i å lage i stand et lydtett rom. Det er ikke tvil om at enkelte foreldre forsømmer å føre tilsyn med sine barn og lære dem opp til å oppføre seg skikkelig på møtene. Det er tydelig at barna i de mer siviliserte land som USA, er mest uordentlige, ulydige og uregjerlige i det hele tatt, og ansvaret med å rette på dette påhviler utelukkende foreldrene. I mange land i verden hvor barna er tilstede på møtene i større antall, er det meget mindre forstyrrelser enn det er i Sambandsstatene og noen av de andre landene som vanligvis går for å være de mest siviliserte. Barna må oppdras, ikke skjemmes bort. Vi tror at man omgår problemet og ikke løser det ved å skaffe at atskilt rom eller en isolert «celle» for forsømmelige foreldre med uregjerlig avkom. Et slikt rom gir næring til likegyldighet hos foreldrene og uskikkelighet hos barna.