Spørsmål fra leserne
• Åpenbaringen 20: 7 taler om at Satan skal løslates fra sitt fengsel når de tusen år er til ende. Vil den endelige prøve finne sted i de siste årene av denne 1000-årsperioden eller etterpå? Vil den finne sted innenfor den sjuende skapelsesdag eller hviledag på 7000 år eller etterat den er endt? Overgir Kristus Riket til Jehova før eller etter denne prøven fra Satan? — W. G., New York.
Åpenbaringen 20: 7 viser tydelig at Satan blir løst etterat det 1000-årige herredømmet er til ende: «Så snart som nå de tusen år er slutt, vil Satan bli løslatt fra sitt fengsel.» (NW) Vi har tidligere vist i denne spalten at Kristi 1000-årige styre og Satan og hans demoners 1000-årige opphold i avgrunnen faller sammen, at de begynner og slutter på samme tid. Når det derfor sies om Satan at «etter disse ting må han bli løslatt en liten stund,» er det tydelig at den endelig prøve kommer etterat det 1000-årige herredømmet er endt. (Se Vakttårnet for 15. november 1951, og Åpenbaringen 20: 1—6, NW.) Det er da Satan og hans demoner skal bli «løslatt en liten stund».
Det at Kristus skal styre i fulle tusen år uten inngrep eller innblanding fra Satan og hans demoner, gjør det mulig at de ting blir oppfylt som er forutsagt i 1 Korintierne 15: 24—28 (NW): «Han overgir riket til sin Gud og Far, når han har ødelagt alt styre og all myndighet og makt. For han må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden ødelegges. For Gud ’la alt under hans føtter’. Men når han sier at ’alt er blitt underlagt’, er det klart at han er unntatt som har lagt alt under ham. Men når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, forat Gud kan være alt for alle.»
Alt styre og all myndighet og makt som er imot Kristi kongedømme vil bli ødelagt, og til sist vil endog fienden døden bli tilintetgjort. Det vil si, den død som kommer fra Adam, vil forsvinne ved at Kristus fjerner ethvert ondt spor av denne død og den virkning den har hatt på menneskeheten. Fra da av kan menneskeheten leve i fysisk fullkommenhet. De vil ikke lenger dø fordi de er Adams etterkommere, for all fordømmelse som skyldes ham, er borte. Da er det at Kristus overgir Riket til Jehova Gud, forat Han kan bli «alt for alle». Det er nødvendig for Jesus å gjøre dette, for Jesus selv kan ikke gi evig liv til denne klasse mennesker. Det bibelske prinsipp står fortsatt ved makt at det er Jehova Gud som rettferdiggjør, eller som en moderne oversettelse sier: «Gud er den som erklærer dem rettferdige.» — Rom. 8: 33, NW.
Hvis Gud er den som rettferdiggjør eller erklærer dem rettferdige og verdige til evig liv, da må det også være ham som handler i egenskap av dommer. Ved sitt tusenårige rike har Jesus opptrådt som et vern for menneskeheten, slik at Guds vrede ikke skulle komme til uttrykk imot dem mens han løftet dem opp til menneskelig fullkommenhet og syndefrihet. Når han ved enden av de tusen år overgir Riket til Gud, overgir han også menneskene til Guds oppmerksomhet, og Gud vil handle i egenskap av menneskehetens dommer. Han slipper Djevelen løs for å framkalle en prøve som kan brukes som grunnlag for en dom for eller imot. Han bruker Jesus til å løse Djevelen, fordi det var Jesus som kastet Djevelen og demonene i avgrunnen og lukket til. De kommer fram, og de setter menneskeheten på prøve.
Vi kan ikke si at det er å friste dem, for menneskeheten vil da ha full kunnskap. De står i samme stilling som Adam. Han ble ikke bedratt, for han hadde kunnskap fra Gud, men da han ble satt på prøve, kom han i fristelse på grunn av sitt eget begjær og sine selviske ønsker i forbindelse med sin egen hustru. Deretter syndet han og med fullt overlegg, ikke fordi han ble bedratt. Slik vil det også være ved enden av de tusen år. Menneskene vil ikke bli bedratt fordi de mangler kunnskap, men Djevelen vil virke på menneskeheten for å oppvekke ondskap og selviske ønsker og på den måten føre dem inn i fristelse. Gud vil tillate det som en prøve for å se hvem som virkelig elsker ham av hele sitt hjerte, sitt sinn, sin sjel og sin styrke. Enhver som gir etter for selviskheten og følger Djevelen og demonene, blir tilintetgjort, og til sist blir Djevelen og demonene kastet i «sjøen med ild og svovel», det motbilledlige Gehenna. (Åpb. 20: 8—10) Jehova foranstalter således prøven, avsier dommen for eller imot og henretter syndere og opprørere, både de synlige og de usynlige. Det er han som knuser Satan som forutsagt i Romerne 16: 20, men han gjør det ved å bruke Kristus Jesus som sin skarpretter, og derved oppfylles Hebreerne 2: 14: «Forat han ved sin død kunne ødelegge den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen.»
Bibelen viser tydelig at Satan i Harmageddon vil bli styrtet i avgrunnen for tusen år og at denne tiden faller sammen med Kristi tusenårige styre, og at Satan først blir løst til den endelige prøve etter at millenniet er over og Kristus overgir Riket til Jehova Gud, men vi kan på dette tidspunkt ikke si hvorvidt denne endelige prøve vil falle innenfor Jehovas 7000-årige hviledag eller like etter at den er endt. Vi er nødt til å vente og se når Harmageddon ender og millenniet begynner før vi kan avgjøre bestemt hvor den endelige prøve vil komme ved enden av millenniet i forhold til den 7000-årige dag. Hvis Harmageddon ender før vi når fram til 6000-års milepelen i menneskeslektens historie, da vil også Kristi 1000-årige styre ende før den 7000-årige hviledag er endt, og den endelige prøve kan finne sted innenfor den 7000-årige dag. Men dette kan vi ikke avgjøre bestemt, vi må vente til Jehova viser oss vår nøyaktige posisjon på tidens strøm før vi med noenlunde sikkerhet kan bestemme tidspunktet for prøven i forhold til den 7000-årige dag.