«Visdommen ovenfra»

GRESSHOPPER er ikke så svært skarpsindige. Deres tanker er ikke menneskers tanker. Hvis et menneske kunne gi bare en ganske liten del av sin åndskraft til en gresshoppe, så ville den begunstigede gresshoppen bli langt visere enn alle andre gresshopper tilsammen. Hvor høyt står da ikke mennesket over gresshoppene!

Men før noen begynner å svulme av stolthet, bør han lese hva Esaias sier om Jehova Gud: «Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper.» (Es. 40: 22) Hvor høyt står da ikke Gud over mennesket! «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veger er ikke mine veger, sier Herren; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veger høyere enn eders veger, og mine tanker høyere enn eders tanker.» (Es. 55: 8, 9) Hvis et menneske kunne få noe av Guds visdom, så ville dette begunstigede menneske bli visere enn alle andre mennesker som mangler guddommelig visdom.

Det er ikke mulig for det svake mennesket å overføre noe av sin åndskraft til en gresshoppe, men det er likevel mulig for Jehova Gud å gi sin visdom til mennesker. Gjennom sitt ord, Bibelen, «gir Herren visdom», «han oppbevarer sunn visdom for de rettferdige». (Ordspr. 2: 6, 7, KJ) De som sammen med Bibelens visdom får en riktig forståelse, får forstandens øyne opplyst. De oppfatter og forstår mer enn andre mennesker. — Ordspr. 4: 7; Ef. 1: 18.

Mange mennesker ser for eksempel kriger, hungersnød, pest og mange andre ulykker som siden 1914 har hjemsøkt og fremdeles hjemsøker denne generasjon, men helt forblindet sier de at det bare er historien som gjentar seg. Men de forstandens øyne som er opplyst av Guds ord, ser ikke historiens gjentagelse i disse ting, men derimot de forutsagte tegn på Messias’ nærvær. Ved å studere Bibelen lærer slike mennesker å kjenne Herrens syn på disse betydningsfulle hendelser, og de øser av en visdom som er langt høyere enn den samlede visdom fra denne verdens skarpeste hjerner, ja, en visdom som står enda høyere over menneskets visdom enn menneskets står over gresshoppens. Legg merke til de ting som er skrevet for århundrer siden, og som kjennetegner slutten på den nåværende onde tingenes ordning.

Jesus sa: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli store jordskjelv og pest og matmangel på det ene stedet etter det andre .... og på jorden skal folkeslagene engstes og ikke finne noen utveg på grunn av det brølende havet og brenningene, mens menneskene faller i avmakt av redsel for de ting som de venter skal komme over den bebodde jord.» — Luk. 21: 10, 11, 25, 26, NW.

Apostelen Paulus sa: «Det skal du vite at i de siste dager skal det bli vanskelige tider som vil bli svære å ha å gjøre med. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, brautende, hovmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten kjærlig hensynsfullhet, uten naturlig hengivenhet, upålitelige, baktalerske, ubeherskede, ubehøvlede, uten kjærlighet til det gode, forræderske, framfusende, oppblåste av selvgodhet, glad i nytelser mer enn glad i Gud, de har skinn av gudsfrykt, men fornekter kraften i den; og disse skal du vende deg fra. .... onde mennesker og bedragere skal gå fram fra ondt til verre, de fører vill og farer selv vill. — 2 Tim. 3: 1—5, 13, NW.

Apostelen Peter sa: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: ’Hvor er dette løftet om hans nærvær? Ja, fra den dag våre forfedre sov inn i døden, fortsetter alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» — 2 Pet. 3: 3, 4, NW.

Mennesker som lukker øynene og stopper igjen ørene og stenger sinnet sitt for visdommen ovenfra, som gir oss lys over de «vanskelige tider som vil bli svære å ha å gjøre med», fortsetter å være så dumme som gresshopper i Guds øyne. Hvis de spotter den guddommelige visdom som viser at de nåværende begivenheter og ulykker er tegn på de siste dager, hvis de avfeier slike hendelser med at historien gjentar seg som et kretsløp som fortsetter «å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse», da er de spottere, og det at de forekommer, er bare enda et tegn.

Med hensyn til de ulykker som menneskeheten nå lider under, så finnes det mennesker som gjør noe verre enn bare å spotte. Noen taler bespottelig om Gud og får andre til å gjøre det samme. Geistligheten, som foregir å tjene Gud, sier ofte at Han bringer disse ulykkene over menneskene for å straffe dem for deres ondskap, og straffen kommer fordi de ikke har støttet kirkene i den organiserte kristenhet. Dette kommer tydelig fram i et flyveblad som ble sendt ut av katolikker i Timmins i Ontario: «Visste du at den annen verdenskrig var en straff fra himmelen for synd?» Slike uriktige framstillinger vender menneskene bort fra Gud. Det er om slik visdom Jehova sier: «Deres vise menns visdom skal bli til intet.» Den forsvinner når vi lytter til den guddommelige visdom, som forteller hvem som virkelig står bak de nåværende ulykker: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 12.

«Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» (1 Kor. 3: 19) La deg ikke blende av dårskapen. I verdens øyne er det nok så at noen mennesker er dyktigere enn andre. Men er det ikke også så at enkelte gresshopper kan ha mer instinktiv visdom enn andre? For et menneske står likevel alle gresshopper så lavt åndelig sett at det ikke gjør noe fra eller til. På samme måte står alle mennesker så mye lavere enn Gud når det gjelder visdom at ingen er av betydning i åndelig henseende. I virkeligheten begunstiger han vanligvis dem som har lite av denne verdens visdom: «For legg merke til deres kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange fornemme; men Gud utvalgte seg de tåpelige ting i verden, for å gjøre de vise menn til skamme, og Gud utvalgte seg de svake ting i verden, for å gjøre de sterke ting til skamme; og Gud utvalgte seg det som er simpelt i verden, de ting som blir sett ned på, de ting som ikke er noe, for å gjøre til intet de ting som er noe, forat intet kjød skal skryte overfor Gud.» — 1 Kor. 1: 26—29, NW; Matt. 11: 25; Ap. gj. 4: 13, KJ.

De mennesker som vil bli virkelig vise, vil derfor søke «den visdom som kommer ned ovenfra», som er fredelig, fornuftig, barmhjertig, fruktbar, upartisk og ikke hyklersk. Den visdommen er et forsvar i disse vanskelige tider; dårene vil dø av mangel på den. Søk etter den i Bibelen som etter noe mer verdifullt enn gull og sølv. Grav flittig etter den som etter skjulte skatter. «Dersom noen av dere mangler visdom, da bør han be til Gud, for han gir rikelig.» — Ordspr. 2: 1—5; 10: 21; Pred. 7: 12; Jak. 1: 5; 3: 15—18, NW.