Den nye verdens organisasjon utrustes

«Hvis derfor et menneske holder seg klar av disse sistnevnte, da vil han selv være til særlig ærefull bruk, innvigd, skikket til tjeneste for husbonden og fullt utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 2: 21, Weymouth.

1, 2. Hvor gammel er Jehovas sammenhengende rekke av vitner, og hvordan det? På hvilken måte er vi interessert i Jehovas vitner i dag, og hvorfor?

«JEHOVAS vitner» var det navnet som ble antatt ved den internasjonale sammenkomst av innvigde kristne i Columbus, Ohio, U.S.A., 26. juli 1931, og som deretter ble antatt av menigheter av lignende kristne over hele jorden. På grunn av dette vil kanskje mange bare betrakte dem som enda en religiøs sekt, en som er oppstått helt nylig. Men det er ikke tilfelle. Beretningen viser at da menneskeslekten var ganske ung, hadde Jehova Gud et vitne på jorden. Det var Abel, som så fram til den nye verden, styrt av Guds kvinnes Ætt. (1 Mos. 3: 15) Kain, et redskap for den store Slange, drepte Abel, noe som har hendt mange av Jehovas vitner hele tiden siden, ja, til og med Ætten, Jesus Kristus.

² Regnet fra Abel er nå Jehovas synlige organisasjon av hans vitner nesten seks tusen år gammel, og derfor eldre enn hva som helst i kristenheten. Jesus Kristus, «det troverdige og sanndrue vitne» (Åpb. 3: 14), dannet og organiserte sin organisasjon av åndsfødte etterfølgere for nesten to tusen år siden. De utgjorde et kristent eller åndelig Guds Israel, under en ny pakt med ham ved en mellommann som er større enn Moses, Jesus Kristus, og de var alle jøder i det skjulte, hvis omskjærelse var en renselse av deres hjerter fra denne verdens urenhet. Dette skjedde for lang tid siden, og vi kan lese om det selv i Bibelen. Det vi skal befatte oss med nå, er de som kaller seg «Jehovas vitner» i denne tiden. Siden de ikke er noen del av kristenhetens sekter, og ikke er utnevnt, utvalgt eller anerkjent av disse religiøse organisasjoner, hvordan ble da vår tids gruppe av vitner dannet?

3, 4. a) Hvem er de utvalgt av? b) Hvilket krav må de fylle for å bli skikket til tjenesten som hans vitner?

³ Hvis disse kristne var blitt utvalgt av kristenhetens verdslige religiøse systemer, ville de ikke nå ha vært vitner for den Høyeste. Jehova kaller sine vitner «min tjener, som jeg har utvalgt», og Jesus sa noe lignende til sine disipler: «I har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt eder.» (Es. 43: 10; Joh. 15: 16) Sett nå at oppriktige mennesker, som følger Bibelens instrukser, innvier seg betingelsesløst til Jehova Gud for å gjøre hans vilje ved å etterligne Jesus Kristus. Hvis Jehova finner for godt å anta dem og gjøre dem til sine vitner, så kan ikke noe religiøst system omstøte Guds valg eller oppnå noe ved å benekte det og kjempe imot det. Kristenhetens presteskaps ubibelske, religiøse seremonier kan ikke føre noen inn i Guds synlige organisasjon. Hva de kravene angår som han stiller forat vi skal kunne bli brukt som redskaper eller kar i hans organisasjon, legg da merke til det skriftstedet som står som overskrift over denne artikkelen: «Hvis derfor et menneske holder seg klar av disse sistnevnte, da vil han selv være til særlig ærefull bruk, innvigd, skikket til tjeneste for husbonden og fullt utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 2: 21, Weymouths oversettelse.

⁴ Paulus sier at forat et menneske skal være skikket til å tjene Jehova, den store Husbond, og bli utrustet av ham til all slags god gjerning, må han komme seg klar og holde seg klar av visse personer, som han omtaler som «disse sistnevnte». Paulus ligner mennesker med husgeråd eller kar i et stort hus, og sier: «Nå er det ikke bare kar av gull eller sølv i et stort hus, men også av tre og ler, og noen er til særlig ærefull bruk og andre til simpel bruk.» (2 Tim. 2: 20, Weymouth) Det er ved å holde seg atskilt fra disse siste som ikke er til ærefull, men simpel bruk, at et menneske beviser at han er innvigd eller satt til side til Guds hellige bruk. På den måten blir han skikket til Jehovas tjeneste, verdig til å bli utrustet til gode gjerninger som Jehovas vitne. I kapitel 9 av brevet til romerne ligner apostelen en viss hersker med et kar til en bruk som det ikke var knyttet noen ære til. Han taler om Egypts stolte Farao, som sa til Jehovas vitne Moses: «Hvem er Jehova, hvis røst jeg skal lytte til for å la Israel fare? Jeg kjenner ikke Jehova, og jeg vil heller ikke la Israel fare.» (2 Mos. 5: 2, Darby) For denne vanærende tjeneste ble Farao ødelagt med sin hær, etterat Egypt hadde lidd under ti ødeleggende plager fra Jehova Gud. Han beviste at han var et vredens kar, dannet til undergang. Israelittene, som fulgte Jehovas store vitne Moses, ble fridd ut fra Egypt, og de trofaste ble til slutt ført inn i det lovte land som fløt av melk og honning. — 2 Mos. 14: 1 til 15: 22.

5, 6. a) Hvem er i dag vredens kar, dannet til undergang? b) Hvem er barmhjertighetens kar, skikket til hans bruk? Hva er beviset for det?

⁵ Det er på samme måten nå med de åndelige israelitter, som er i denne verden, men ikke er en del av den. Den usynlige Farao, «denne verdens gud», Satan Djevelen, er et kar som Guds vrede nå hviler over, og som til slutt skal bli tilintetgjort. Men de trofaste kristne av det åndelige Israel blir lignet med «miskunnhetens kar», som Gud forut hadde «beredt til herlighet». (Rom. 9: 17—24) De holder seg borte fra onde skapninger som er kar til simpel eller vanærende tjeneste, og som er dømt til endelig tilintetgjørelse som motstandere av den sanne Gud Jehova.

⁶ Vår tids Egypt, Satans verden, er full av kar som Guds vrede hviler over. (Åpb. 11: 8) De er bestemt til snarlig ødeleggelse i det kommende Harmageddon-slag. Dette innbefatter kristenhetens religiøse ledere og sekter som har fart vill fra Bibelens sannhet, lik Hymeneus og Filetus som apostelen Paulus nevner. Vår tids Jehovas vitner er et innvigd folk, fordi de har innvigd seg til Guds hellige tjeneste for å utføre hans vilje og befalinger. I stedet for å fortsette med slavisk tjeneste for vår tids Egypt, som er dømt til undergang, har de som Jehova har gjort til sine vitner, innvigd seg til Hans bruk, og de akter det for en ære å bli brukt av ham i en hvilken som helst stilling. Bare ved å holde seg atskilt på den måten, er de skikket til tjeneste for den store Husbond, og han viser at han har godtatt dem ved å utruste dem for gjerninger som er gode i hans øyne. Ja, her har vi beviset for at de er hans vitner som utgjør hans synlige organisasjon, nemlig den velsIgnelse han gir dem, og den kjensgjerning at han virkelig bruker dem til å utføre sin gjerning på jorden. Kristenhetens religiøse systemer kan nok bestride at de er vitner for Jehova, og sette alle slags vanærende klengenavn på dem og tale og arbeide imot dem. Men hvis vitnene har beviser for at de er ærede kar i Guds synlige organisasjon, så har forhånelse og motstand fra verdslige religiøse systemer ingen ting å si. De står urokkelig på en fast grunnvoll: «Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren [det vil si, Jehova] kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens [det vil si, Jehovas] navn, skal avstå fra urettferdighet!» — 2 Tim. 2: 19; 4 Mos. 16: 5; Es. 26: 13.

7. Hvilke redskaper har Jehovas vitner brukt i over 70 år? Hvordan er de utrustet i dag, og hva er det et bevis for?

⁷ Fra den tiden da WATCH TOWER BIBLE & TRACT SOCIETY ble opprettet og dette blads moderorgan, The Watchtower, først ble utgitt, har Jehovas vitner brukt disse redskapene i hans tjeneste, men under stadige angrep fra kristenheten. Men likevel er det nå etter disse mer enn sytti år flere, ja, mange ganger flere kristne som har bekjent det navnet. Og nå i året 1950 har den Gud som vi tjener, utrustet oss kraftigere enn noen gang tidligere til enda større gjerninger som hans kar til ære. Dette skal vi nå beskrive ganske kort, for det er beviset for at universets Herre ikke har unnlatt å ha sine vitner på jorden nå i den gamle verdens siste, vanskelige dager. Det er også beviset for at vi står foran portene til den rettferdige nye verden, som hans vitner representerer.