EKTESKAPSALLIANSER

Det hebraiske verbet chathạn, som betyr «inngå en ekteskapsallianse», er beslektet med chothẹn (svigerfar), chathạn (brudgom; svigersønn), chothẹneth (svigermor) og chathunnạh (bryllup). – 1Sa 18: 22; 2Mo 3: 1; 4: 25;1Mo 19: 14; 5Mo 27: 23; Høy 3: 11.

Abraham gav streng beskjed om at det ikke måtte tas noen hustru til Isak blant kanaaneerne. (1Mo 24: 3, 4) Isak gav en lignende beskjed til Jakob. (1Mo 28: 1) Etter at Dina var blitt krenket av hevitten Sikem, oppfordret Sikems far, Hamot, Jakobs familie til å inngå ekteskapsallianser med denne stammen. Jakobs sønner gikk tilsynelatende med på dette, men det var ikke alvorlig ment. Ikke desto mindre tok de hevittiske kvinner og barn til fange etter at de hadde hevnet krenkelsen av Dina. (1Mo 34: 1–11, 29) Juda giftet seg senere med en kanaaneisk kvinne (1Mo 38: 2), og Josefs hustru var egyptisk. (1Mo 41: 50) Moses giftet seg med Sippora, en midjanittisk kvinne, som tydeligvis blir omtalt som «kusjittisk» i 4. Mosebok 12: 1. (2Mo 2: 16, 21) Disse ekteskapene ble imidlertid inngått før Moseloven ble gitt, og kunne følgelig ikke sies å være en overtredelse av dens bestemmelser.

I slaget mot midjanittene sparte israelittene bare de kvinner og piker som var jomfruer. (4Mo 31: 3, 18, 35) Loven tillot at israelittene giftet seg med slike foreldreløse piker som var tatt til fange i krig. (5Mo 21: 10–14) I det lovte land ble Guds advarsel angående ekteskapsallianser med hedninger ofte ignorert, noe som førte til problemer og frafall. – Dom 3: 5, 6.

I noen tilfeller ble ekteskapsallianser inngått med visse mål i tankene. Det var for eksempel tilfellet da kong Saul oppfordret David til å inngå en ekteskapsallianse med ham ved å ta hans datter Mikal til hustru. (1Sa 18: 21–27) En av Davids seks hustruer som senere fødte ham sønner i Hebron, var datter av kongen i Gesjur (2Sa 3: 3), og noen mener at David kanskje giftet seg med henne for å svekke sin rival Isjbosjets stilling, ettersom Gesjur var et lite kongedømme som lå på den andre siden av Isjbosjets hovedstad, Mahanajim. Og kong Salomo inngikk tidlig i sin regjeringstid en ekteskapsallianse med farao ved å ta hans datter til hustru. (1Kg 3: 1; 9: 16) Dette ekteskapet og andre, som han senere inngikk med moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidonske og hetittiske kvinner, førte til at han til slutt gjorde seg skyldig i grov avgudsdyrkelse. (1Kg 11: 1–6) Den ekteskapsalliansen kong Akab inngikk med Sidons konge ved å gifte seg med hans datter Jesabel, fikk lignende katastrofale følger for det nordlige riket, Israel. (1Kg 16: 31–33) Deretter inngikk kong Jehosjafat en uforstandig ekteskapsallianse med Akabs avguderiske hus, noe som fikk varige og sørgelige følger for Juda rike. – 2Kr 18: 1; 21: 4–6; 22: 2–4.

Etter landflyktigheten ble Esra forferdet over å finne at selv prestene og levittene hadde inngått ekteskapsallianser med kanaaneerne og andre, et forhold som straks ble rettet på. (Esr 9: 1–3, 12–14; 10: 1–5, 10–14, 44) På Nehemjas tid oppstod dette problemet igjen. Ammonitten Tobia benyttet ekteskapsallianser for å knytte sterke bånd til presteslekten i Jerusalem og skaffe seg sterke forbundsfeller blant de fornemme i Juda, med det resultat at presten Eljasjib i strid med Moseloven (5Mo 23: 3) til og med innrettet en spisesal i tempelforgården til ham. Harmfull over dette kastet imidlertid Nehemja alt innboet til Tobia ut av spisesalen. – Ne 6: 18; 13: 4–9, 25–27; se EKTESKAP.