VEKT, VEKTSKÅL

Folk i oldtiden var kjent med den enkle stangvekten, en balansevekt som bestod av en horisontal vektstang, bjelken, som på midten hvilte på en akse eller hang i en snor, og som var forsynt med en vektskål eller en krok i hver ende. Det som skulle veies, ble lagt på den ene skålen (eller hengt i den ene kroken, hvis det for eksempel var en pose med penger), mens vektloddene (med kjent masse) ble lagt (eller hengt) på den andre siden. (Jer 32: 10; Jes 46: 6; 1Mo 23: 15, 16; Ese 5: 1; se PENGER.) Når det var hungersnød, kunne også fødevarer bli omhyggelig veid opp på en skålvekt. Rytteren på den svarte hesten som blir beskrevet i Åpenbaringen 6: 5, hadde en vektskål i hånden «for å utmåle brød etter vekt, noe som skulle symbolisere . . . vanskelige tider, da matvarer ble forferdelig dyre». – The Expositor’s Greek Testament, redigert av W. Nicoll, 1967, bd. V, s. 390.

Jehova krevde ærlighet og nøyaktighet i forbindelse med veiing (3Mo 19: 35, 36), for en bedragersk skålvekt var en vederstyggelighet for ham. (Ord 11: 1; 16: 11; Ese 45: 10) Vektene kunne gjøres unøyaktige ved at man ikke laget armene like lange, eller de kunne gjøres mindre følsomme ved at man laget dem forholdsvis korte, eller ved at man laget vektstangen tykkere og tyngre. Det hendte at israelitter brukte vekter på en bedragersk måte (Ho 12: 7; Am 8: 5), og de forverret kanskje bedraget ved å bruke unøyaktige vektlodd, ett sett for kjøp og et annet for salg. – Ord 20: 23.

Vekter og vektskåler blir flere steder omtalt på en billedlig måte. Job taler for eksempel om å ’legge sin ulykke på vektskåler’. (Job 6: 2) Menneskenes litenhet blir understreket ved at det sies at menneskene når de legges på vekten, er lettere enn et pust (Sl 62: 9), og at nasjonene er som et ubetydelig støvlag på vektskålene for Jehova, som billedlig talt kan veie alle «høydene på vektskålene». (Jes 40: 12, 15) Veiing på en vekt symboliserer noen ganger en nøyaktig utmåling av straff. – Job 31: 6; Da 5: 27.