ULOVLIG ILD, ULOVLIG RØKELSE

I 3. Mosebok 10: 1 blir det hebraiske ordet zar (hunkjønn: zarạh; bokst.: fremmed) brukt i uttrykket «ulovlig ild». Det fortelles at Arons sønner Nadab og Abihu frambar ulovlig ild for Jehova, og at dette var «noe han ikke hadde foreskrevet dem». Han straffet dem ved å la en ild fortære dem. (3Mo 10: 2; 4Mo 3: 4; 26: 61) Deretter sa Jehova til Aron: «Drikk ikke vin eller rusdrikk, verken du eller dine sønner med deg, når dere går inn i møteteltet, for at dere ikke skal dø. Det er en forskrift til uavgrenset tid for generasjon etter generasjon, både for å lage et skille mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig, og mellom det urene og det rene, og for å lære Israels sønner alle de forordninger som Jehova har talt til dem om ved Moses.» (3Mo 10: 8–11) Dette kan tyde på at Nadab og Abihu var beruset, og at det var derfor de dristet seg til å frambære ild i strid med forskriftene. Denne ilden var antagelig ulovlig med hensyn til den tiden, den måten eller det stedet den ble frambåret på, eller det kan hende at de hadde benyttet en røkelse som ikke var framstilt etter retningslinjene i 2. Mosebok 30: 34, 35. Hvis de var beruset, tjente dette uansett ikke som en unnskyldning for deres synd.

Det samme hebraiske ordet, zar, blir brukt i 2. Mosebok 30: 9, hvor det sies at det ikke skulle ofres ulovlig røkelse på røkelsesalteret i Det hellige. – Se NW, fotn.