SABDI

(Sạbdi) [kortform av Sabdiel].

1. En etterkommer av Juda, i serahittenes slekt; Akans farfar. – Jos 7: 1, 17, 18.

2. Overhode for en benjaminittisk slekt som bodde i Jerusalem; sønn eller etterkommer av Sjime’i. – 1Kr 8: 1, 19–21, 28.

3. Ansvarshavende for kong Davids forråd av vin i vingårdene; en sjifmitt. En annen oppsynsmann, Sjime’i, hadde tilsynet med selve vingårdene. – 1Kr 27: 27.

4. En levitt, en av Asafs sønner, en av forfedrene til Mattanja, som ledet lovsangen etter landflyktigheten. (Ne 11: 17) Sabdi ble tydeligvis også kalt Sikri (1Kr 9: 15) og muligens Sakkur. – 1Kr 25: 2, 10; Ne 12: 35.