PISK, SVEPE

Et redskap som vanligvis består av en snor eller en lærrem på skaft. Pisker, eller sveper, er siden oldtiden blitt brukt til å slå mennesker med (2Kr 10: 11, 14) og til å drive og lede dyr med. – Ord 26: 3; Na 3: 2.

Kong Rehabeam sammenlignet sin far Salomos styre med piskeslag, men sa at han selv ville bruke «skorpionsveper». Dette billedlige uttrykket kan ha hentydet til sveper med flere remmer som var utstyrt med skarpe spisser. Det hebraiske ordet for «skorpionsveper» (ʽaqrabbịm) betyr bokstavelig «skorpioner». – 1Kg 12: 11, 14, NW, fotn.; 2Kr 10: 11, 14.

Temanitten Elifas talte om «tungens svepe». (Job 4: 1; 5: 21) Han hentydet antagelig til at tungen ofte blir brukt til å volde skade med, for eksempel ved at man spotter eller baktaler noen. – Jf. Ord 12: 18; Jak 3: 5–10.

I påsken i år 30 e.v.t. laget Jesus «en svepe av reip» og «drev . . . så alle dem med sauene og kveget ut av templet». Det er sannsynlig at Jesus brukte svepen bare mot dyrene, ikke mot dem som eide dem, for det framgår av beretningen at han jaget ut dem som solgte duer, ved det han sa, ikke med svepen. Ved å drive ut kveget med svepen avbrøt han handelen, og de som eide dyrene, ville naturligvis følge etter dem for å samle dem sammen. – Joh 2: 13–17.