TARTAN

(tạrtan).

Assyriske skrifter viser at «tartan» var en tittel som ble brukt om en embetsmann av høy rang. Sannsynligvis var det bare kongen selv som stod over tartanen. James B. Pritchard, redaktør av Ancient Near Eastern Texts (1974, s. 274), sier om den rekkefølge assyriske eponymlister nevner forskjellige titler i: «Senere ble den enkelte embetsmanns stilling innen hierarkiet avgjørende for rekkefølgen, idet den høyeste embetsmannen (tartanu) fulgte umiddelbart etter kongen, mens betydningsfulle embetsmenn ved palasset . . . og stattholderne i de viktigste provinsene blir nevnt i sin faste rekkefølge.» (Se KRONOLOGI [Eponymlister (limmu-lister)].) Assyrerkongen Assurbanipal sier i en innskrift som nå blir oppbevart i British Museum: «Jeg ble meget vred på grunn av disse hendelsene; min sjel var i brann. Jeg tilkalte turtan-embetsmannen, stattholderne og deres assistenter og utstedte straks ordren.» – Ancient Near Eastern Texts, s. 296.

Kong Sankerib sendte tartanen sammen med andre embetsmenn, deriblant rabsjaken, kongens øverste munnskjenk, som fungerte som talsmann, for å overbringe et krav om at Jerusalem skulle overgi seg. Tartanen blir nevnt først, kanskje fordi han hadde den høyeste stillingen. (2Kg 18: 17, 28–35) På profeten Jesajas tid sendte assyrerkongen Sargon II en tartan for å beleire byen Asjdod. – Jes 20: 1.