TANHUMET

(Tạnhumet) [fra en rot som betyr «trøst»].

En netofatitt; far til Seraja, en av de militære førerne for de jødene som ble latt tilbake i Jerusalem etter at folket i sin alminnelighet var blitt ført i landflyktighet til Babylon. – 2Kg 25: 23; Jer 40: 8.