SOLOPPGANG, SOLNEDGANG

Det tidspunkt da solen tilsynelatende stiger opp over horisonten, og det tidspunkt da den forsvinner ut av syne under horisonten. I bibelsk tid hadde disse tidspunktene stor innflytelse på folks dagligliv. For de fleste var det slik at dagens aktiviteter begynte ved daggry og sluttet når det ble mørkt. Som salmisten skrev: «Solen . . . går ned. Du forårsaker mørke, så det kan bli natt; i den kommer alle de ville dyr i skogen fram. Ungløvene med manke brøler etter bytte og for å søke sin føde fra Gud selv. Solen begynner å skinne – de trekker seg tilbake, og de legger seg på sine skjulesteder. Mennesket går ut til sin virksomhet og til sin tjeneste inntil kvelden. Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» – Sl 104: 19–24.

På Jesu tid begynte man ved soloppgang å telle de ’tolv timene med dagslys’. (Mr 16: 2; Joh 11: 9) Mange stod naturligvis opp før daggry, i likhet med den flittige kvinnen i Ordspråkene 31: 15. Også om Jesus sies det at han stod opp før soloppgang, for å be. (Mr 1: 35) Ved soloppgang ble de store byportene åpnet, mennene gikk ut på markene eller til vingårdene, kvinnene stilte seg i kø ved brønnene for å hente vann, folk strømmet til torgene, og fiskerne gikk i land for å selge nattens fangst (deretter rengjorde og bøtte de garnene sine).

Dagens normale aktiviteter og arbeid fortsatte inntil solnedgang. Når den nærmet seg, vendte mennene tilbake fra markene, arbeiderne fikk utbetalt sin lønn for dagen, kvinnene bar hjem det husstanden deres trengte av vann for kvelden og natten, byportene ble lukket, og vaktmennene begynte på den første av de fire nattevaktene, mens oljelampene ble tent i hjemmene. (Dom 19: 14–16; Mt 20: 8–12; 5Mo 24: 15; 1Mo 24: 11; Ne 13: 19; Mr 13: 35) For mange flittige menn og kvinner fortsatte imidlertid arbeidsdagen etter aftensmåltidet. De satt kanskje og vevde eller var opptatt med andre håndverk. (Ord 31: 18, 19; 2Te 3: 8) Jesus og apostlene hans fortsatte også noen ganger utover kvelden og natten med sin tjeneste og de aktiviteter som var knyttet til den. – Mt 14: 23–25; Mr 1: 32–34; 4: 35–39; Lu 6: 12; 2Kt 6: 4, 5.

For jødene markerte solnedgangen ikke bare at perioden med dagslys var slutt, men også begynnelsen på en ny kalenderdag, ettersom dagen ble regnet fra kveld til kveld. (3Mo 23: 32; jf. Mr 1: 21, 32, som viser at dagen, i dette tilfellet en sabbat, sluttet om kvelden.) Det var derfor ved solnedgang at den 14. nisan begynte og tiden var inne til å slakte lammet og spise påskemåltidet. – 2Mo 12: 6–10; 5Mo 16: 6; Mt 26: 20; se PÅSKE.

Ettersom dagen sluttet ved solnedgang, krevde Loven at visse ting skulle være ordnet på det tidspunktet. En kledning som var tatt i pant, skulle gis tilbake til eieren «ved solnedgang». (2Mo 22: 26; 5Mo 24: 13) På samme tidspunkt skulle dagarbeidere få sin lønn utbetalt (5Mo 24: 15), og en død kropp som hang på en pæl, skulle da tas ned og begraves. (5Mo 21: 22, 23; Jos 8: 29; 10: 26, 27) En person som var blitt seremonielt uren, skulle bade og ville etter solnedgang bli betraktet som ren igjen. (3Mo 22: 6, 7; 5Mo 23: 11) Det at én dag sluttet og en ny begynte ved solnedgang, gav økt betydning til apostelen Paulus’ formaning: «La ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» – Ef 4: 26.

Solens oppgang eller sollyset blir noen ganger nevnt i billedlig sammenheng. I 2. Samuelsbok 23: 3, 4 sies det at det styre som blir utøvd av en rettferdig hersker som frykter Gud, er like forfriskende som «morgenens lys, når solen stråler fram, en morgen uten skyer». (Jf. Mal 4: 2; Mt 17: 2; Åp 1: 16.) På Guds tjeneres vegne blir denne bønnen rettet til Jehova: «Måtte de som elsker deg, være som solen når den går fram i sin velde.» – Dom 5: 31; Mt 13: 43; Sl 110: 3; Da 12: 3; se som en kontrast til dette Mi 3: 5, 6; Joh 3: 19, 20.

Uttrykkene «soloppgang» og «solnedgang» blir også brukt i geografisk mening, i betydningen øst og vest. (2Mo 27: 13; Jos 1: 4; Sl 107: 3; Åp 16: 12) Dette er den betydning som ligger i Salme 113: 3: «Fra solens oppgang til dens nedgang skal Jehovas navn lovprises.» (Se også Mal 1: 11; Jes 45: 6.) ’Fra soloppgang til solnedgang’ kan også bety hele dagen.