SPELT

[hebr. kussẹmeth].

En gammel hvetesort der kjernene ikke så lett skilles fra agnene. Spelt (Triticum spelta) ble i oldtiden dyrket i Egypt (2Mo 9: 32), hvor man ifølge den greske historieskriveren Herodot (Herodots historie, II, 36, 77) bakte brød av den. (Se Ese 4: 9.) Det ser ut til at israelittene sådde spelt langs kanten av åkrene sine for at den skulle gi et visst vern for andre nyttevekster. – Jes 28: 25.