SOSTENES

(Sọstenes) [fra røtter som betyr «å frelse» og «styrke»].

Synagogeforstander i Korint da Paulus besøkte byen; etterfulgte muligens Krispus, som ble en kristen. Da prokonsulen Gallio avslo å høre jødenes klagemål angående Paulus’ religiøse lære, grep folkemengden fatt i Sostenes og slo ham. Noen håndskrifter sier at folkemengden bestod av antijødiske «grekere»; andre sier «jøder». Men begge uttrykkene er tilføyelser til teksten, for de tre eldste håndskriftene sier ikke noe om hvilken gruppe det var som gikk til angrep på Sostenes. – Apg 18: 8, 12–17.

Det er mulig at denne ubehagelige opplevelsen førte til at Sostenes omvendte seg til kristendommen og senere var sammen med Paulus i Efesos. I innledningen til sitt første brev til korinterne hilser nemlig Paulus fra en mann ved navn Sostenes (et ikke helt vanlig gresk navn) og omtaler ham som «vår bror». – 1Kt 1: 1.