SMYRNA

(Smỵrna) [myrra].

En oldtidsby på vestkysten av Lilleasia. Den heter nå Izmir. (BILDE: bd. 2, s. 946) Byen var i gammel tid bebodd av grekere, men ble ødelagt av den lydiske kongen Alyattes omkring 580 f.v.t. Over 200 år senere planla Aleksander den store å gjenoppbygge den som en gresk by, og dette ble gjort av hans etterfølgere, som anla den på et litt annet sted. Deretter ble Smyrna en viktig handelsby. Da denne byen ble en del av den romerske provinsen Asia, ble den kjent for sin skjønnhet på grunn av sine flotte offentlige bygninger. Byen hadde et tempel for keiser Tiberius og var dermed et senter for keiserdyrkelse.

Smyrna var den andre av de sju menighetene i Lilleasia som den herliggjorte Jesus Kristus gav apostelen Johannes i oppdrag å skrive et budskap til. (Åp 1: 11) Det blir sagt om menigheten der at den var fattig materielt sett, men rik åndelig sett. Den ble satt på prøve ved å bli utsatt for trengsel, sannsynligvis forfølgelse, og den ble spottet av noen som kalte seg jøder, men som i virkeligheten var en «Satans synagoge». Men til tross for at de kristne i menigheten i Smyrna var fattige og led trengsler, ble det sagt til dem at de ikke skulle være redde for det de ville komme til å lide, men at de skulle være trofaste «like til døden», slik at de kunne få «livets krone». – Åp 2: 8–11.