SISTRUM

Det hebraiske ordet menaʽanʽịm («sistrer» [flertallsformen av sistrum]) forekommer bare én gang i Bibelen. Ordet kommer trolig fra en rot som betyr «skjelve», det vil si bevege seg fram og tilbake. (2Sa 6: 5) Siden et sistrum er et rasleinstrument som man spilte ved å bevege det fram og tilbake, er det mange leksikografer og musikkhistorikere som foretrekker denne gjengivelsen av det hebraiske ordet, og den blir benyttet i flere bibeloversettelser. – NV; MMM, fotn.; Da; Ro; Vg.

Et sistrum bestod gjerne av en liten oval metallramme som det var festet et håndtak til. Det finnes enkelte gamle sistrer og dessuten egyptiske og andre avbildninger som viser at instrumentets samlede lengde kunne være fra 20 til 46 cm. Tvers over rammen var noen metallstenger løst festet, og de frambrakte skarpe klirrende eller klingende lyder når de ble ristet. Tverrstengene kan ha hatt forskjellige lengder, slik at det ble frambrakt forskjellige toner. Det fantes også sistrer som hadde ringer på stengene, og disse ringene klirret når instrumentene ble ristet. På det eneste stedet i Bibelen hvor sistrer er nevnt, er de omtalt i forbindelse med en gledelig begivenhet, men ifølge tradisjonelle jødiske kilder ble disse instrumentene også benyttet ved sørgelige anledninger.