SISERA

(Sisẹra).

1. Hærfører under kanaaneerkongen Jabin. Sisera bodde i Harosjet, ikke i Hasor, Jabins by, og han har en mer fremtredende plass i beretningen enn kong Jabin. En tid etter at dommeren Ehud hadde gjort ende på moabittenes dominans, ble israelittene i 20 år undertrykt av Sisera og Jabin. – Dom 4: 1–3; 1Sa 12: 9.

Da Sisera fikk høre at Debora og Barak hadde kalt israelittene sammen til kamp mot ham, samlet han sine styrker og sine 900 stridsvogner med jernljåer og gikk imot israelittene i Kisjon-elvedalen. Men Jehova kjempet mot Sisera og slo hele hans hær med forvirring, slik at de led et fullstendig nederlag. – Dom 4: 7, 12–16, 23; 5: 20, 21; Sl 83: 9.

Hans stridsvogner kjørte seg fast (jf. Dom 5: 21), og Sisera flyktet til fots og kom til teltet til Jael, kenitten Hebers hustru. (Det var fred mellom Jabin og Hebers husstand.) Hun inviterte ham inn. Sisera, som var utmattet på grunn av slaget og flukten, følte seg trygg i Jaels telt og la seg for å hvile. Jael gav Sisera melk å drikke, og han bad henne om å holde vakt. Da han hadde falt i dyp søvn, gikk hun ubemerket bort til ham og slo en teltplugg gjennom tinningene hans og ned i jorden. Da Barak kom, viste hun ham den falne fienden. (Dom 4: 9, 17–22; 5: 25–27) Siseras mor og hennes husstand ventet forgjeves på at han skulle komme hjem med et stort bytte. – Dom 5: 28–30.

2. Forfader til en slekt blant de netinim-tjenerne som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 43, 53; Ne 7: 55) Blant netinim-tjenerne fantes det også krigsfanger, men selv om det er mulig at noen ble tatt til fange da Sisera (nr. 1) ble slått, og at de ble tempeltjenere, er det ikke noen grunn til å regne med at de netinim-tjenerne som kom tilbake fra Babylon, stammet fra den Sisera som levde på Baraks tid.