SJELAH

(Sjẹlah).

1. [hebr. Sjẹlach, muligens: kastevåpen]. Sønn av Arpaksjad og sønnesønn av Sem. Han ble født i 2333 f.v.t. og døde i 1900 f.v.t. i en alder av 433 år. Sjelah og en av hans sønner, Eber, ble stamfedre til hver sin av de 70 slektene som oppstod etter vannflommen. Gjennom Eber gikk den slektslinjen som førte fra Sem til Abraham og helt fram til Jesus. – 1Mo 10: 22, 24; 11: 12–15; 1Kr 1: 18, 24; Lu 3: 35.

2. [hebr. Sjelạh, muligens: bønn]. Den tredje sønnen Juda fikk med sin kanaaneiske hustru. (1Kr 2: 3) Tamar skulle blitt gitt til Sjelah som hans hustru i et svogerekteskap, men det skjedde ikke. (1Mo 38: 1–5, 11–14, 26) Sjelanittene, en egen slekt, utgikk fra Sjelahs etterkommere. Det er oppgitt hva noen av dem het, og hvor disse bodde. Noen av sjelanittene er nevnt blant dem som kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon. – 4Mo 26: 20; 1Kr 4: 21–23; 9: 5; Ne 11: 5.