SALEM

(Sạlem) [fred].

En by i oldtiden hvor Melkisedek var konge og prest. (1Mo 14: 18) Den hebraiske stavemåten av «Salem» i navnet Jerusalem tyder på at det dreier seg om en dualis, eller totallsform, og ordet kan derfor gjengis med «dobbelt fred; tofoldig fred». At navnet betyr fred, blir bekreftet av de inspirerte ordene i Hebreerne 7: 2.

Ifølge jødisk tradisjon er Salem identisk med Jerusalem, og dette stemmer med de bibelske vitnesbyrd. Abraham møtte kongen i Sodoma og Melkisedek på «kongens lavslette». Ettersom kong Davids sønn Absalom mange hundre år senere reiste en støtte på denne lavsletten, lå den etter alt å dømme i nærheten av Jerusalem, rikets hovedstad. (1Mo 14: 17, 18; 2Sa 18: 18) Ordet «Salem» inngår som nevnt i navnet «Jerusalem», og salmisten nevner det parallelt med «Sion». (Sl 76: 2) Det ville dessuten være svært passende at Melkisedek var konge og prest nettopp på det stedet hvor kongene i Davids slektslinje og prestene av Levi stamme senere skulle tjene, og hvor Jesus Kristus, som skulle være konge og prest «på Melkisedeks vis», frambar sitt liv som et offer. – He 3: 1; 7: 1–3, 15–17.