SABTA

(Sạbta).

Sønn av Kusj; bror til Nimrod; stamfar til en av de 70 slektene som utgikk fra Noahs sønner etter vannflommen. (1Mo 10: 7, 8, 32; 1Kr 1: 9, 10) Sabtas etterkommere slo seg etter alt å dømme ned i det sørlige Arabia, kanskje på et av de stedene som senere fikk et navn som ligner på hans. Sabota, den gamle hovedstaden i Hadramaut (Hadramawt), har vært nevnt i denne forbindelse, og Ptolemaios omtaler en by som het Saptha ved Persiabukta, men det kan ikke sies med sikkerhet at det er noen forbindelse mellom disse stedene og Sabta.