RUFUS

(Rụfus) [rød].

1. En sønn av den Simon som ble tvunget til å bære Jesu torturpæl; han hadde en bror som het Aleksander. – Mr 15: 21; Lu 23: 26.

2. En kristen i Roma som Paulus hilser til i sitt brev til romerne og omtaler som «den utvalgte i Herren». Paulus sender også en kjærlig hilsen til Rufus’ mor, som han omtaler som «hans og min mor». – Ro 16: 13.