RODE

(Rọde) [muligens: rose].

En kvinne som tilhørte den kristne menighet i Jerusalem da apostelen Peter på mirakuløst vis ble utfridd av fengselet omkring år 44 e.v.t. Rode var tjenestepike, antagelig hos Markus’ mor, Maria. Hun var iallfall en av dem som var i hennes hus om natten og bad for Peter. Da det banket på døren og hun gikk for å høre hva det gjaldt, kjente hun igjen Peters røst og ble så overveldet av glede at hun løp inn for å fortelle de andre at han stod utenfor, i stedet for å slippe ham inn. «Du er gal,» sa de, men hun holdt på sitt. Peter ble stående der og banke på til de endelig slapp ham inn. – Apg 12: 3, 5, 12–16.